En norsk «tommelen opp» kan fort fornærme noen i et annet land.

Gestikulering og annen ikke-verbal kommunikasjon er noe du lærer deg i løpet av oppveksten, og varierer fra samfunn til samfunn.

Men det er lett å tenke at rykningene i ansiktsmuskulaturen er medfødt og stammer fra den gangen vi var aper. Et smil eller rynkede øyebryn må vel bety det samme for alle?

Ikke nødvendigvis, skal vi tro en ny studie.

Innbyggere på Kiriwinaøyene i Papua Ny-Guinea tolker nemlig ansiktsuttrykk helt annerledes enn folk i Spania.

Mens spanjolene mener et gispende fjes viser frykt, synes trobrianderne at det minner mest om et sint og truende ansikt.

Truende gisp

To grupper ungdommer fra 13 til 17 år på hver sin kant av verden fikk se bilder av en mann som viser ulike følelser.

Tenåringene skulle plukke ut hvilket av ansiktsuttrykkene på bildene som signaliserte at mannen ville starte en slåsskamp og angripe andre.

Spanjolene valgte bildet der mannen rynker øyenbrynene. Det kan tolkes som at han er sint.

• Les også: Fryktinngytende sinte fjes

Trobrianderne syntes derimot at det gispende fjeset var mest truende. Spanjolene syntes dette ansiktet var truende først når det ble satt i en aggressiv situasjon.

Smil betyr glede overalt

I et annet eksperiment var det kun trobriandere som deltok. De var mellom 9 og 15 år.

Forskerne ville sjekke hvilket ansiktsuttrykk de forbandt med ulike følelser.

Deltakerne fikk se en kvinne som viser ulike uttrykk eller holder ansiktsuttrykket nøytralt.

Så fikk de listet opp fem følelser som de skulle plassere til de ulike ansiktsuttrykkene, eventuelt om ingen bilder passet.

I de europeiske databasene bildene ble hentet fra, var bildene merket slik:

• smilende = glad
• skyver fram underleppa = trist
• rynker øyenbrynene = sinne
• gisper = frykt
• rynker på nesa = avsky

Trobrianderne var ikke helt av samme oppfatning. De var enige i at «glede» hørte til et smilende ansikt, men i mindre grad at frykt og avsky passet sammen med bildene de var merket med.

Sinne hørte heller sammen med det gispende fryktfjeset, syntes de.

Troende til å angripe

Noe lignende skjedde da trobrianderne skulle vurdere sosiale situasjoner. Denne gangen var bildet av en mann. De skulle velge hvilket bilde som passet best til disse frasene: «God ettermiddag, hvor skal du?» som tegn på en invitasjon, «hjelp meg, ta vare på meg» for å søke hjelp og beskyttelse, «ligg unna, ellers angriper jeg deg» signaliserer trussel, «ikke skad meg, jeg vil ikke slåss» betyr underkastelse, «det stinker» er avvisning.

Underkastelse og trussel var det som stemte dårligst overens med forskernes forventninger.

Trobrianderne omtalte ikke det gispende fryktfjeset som underdanig. Tvert imot tenkte de at denne mannen var troende til å angripe.

Bildene var hentet fra to nederlandske databaser, og modellene lignet ikke på deres eget folk. Det kan ha gjort at trobrianderne tolket uttrykkene annerledes enn om det hadde vært bilder som lignet mennesker de omgås til vanlig, skriver forskerne.

Det kan også tenkes at barn og unge tenker annerledes enn voksne, eller at resultatet ville blitt annerledes med levende bilder. Ansiktsuttrykk kommuniseres i stor grad gjennom bevegelser.

Født sånn eller blitt sånn?

Likevel kan studien tyde på at en del folkegrupper ser annerledes på «fryktfjeset».

Trobrianderne er ikke de eneste. Maoriene på New Zealand brukte tradisjonelt et gispende fjes og et stirrende blikk for å skremme motstanderen til underdanighet i krigsdansen Haka peruperu.

Det var riktignok bare til sammen 188 mennesker som ble testet i de to undersøkelsene av trobriandere og spanjoler. Men ettersom også andre studier har vist at gispende fjes kan være knyttet til aggresjon i en del mindre samfunn, mener forskerne det er på tide å revurdere ideen om at dette ansiktet betyr frykt for alle mennesker. Tolkningen av i hvert fall noen følelsesuttrykk ser ut til å være avhengig av samfunnet du vokser opp i.

Stadig flere studier stiller spørsmål ved hvor like vi mennesker egentlig er på tvers av kulturer. Noen har for eksempel funnet at vi ikke føler det samme for farger.

Dette er enda et innlegg i den pågående striden om hvorvidt ansiktsuttrykk er kulturelt betingede eller evolusjonære tilpasninger og universelle uttrykk for grunnleggende menneskelige følelser. Debatten er nok ikke over med det første.

Referanse:

Carlos Crivellia mfl: The fear gasping face as a threat display in a Melanesian society. PNAS, 17. oktober 2016. Doi: 10.1073/pnas.1611622113