Ulven og resten av de store rovdyrene er utrydningstruet i Norge. iStockphoto
Ikke grunn til å frykte ulv
Er ulven farlig for mennesker? - Nei, hevder hovedfagsstudent Hilde Karine Wam ved Norges landbrukshøgskole (NLH). Det siste to årene har hun tilbrakt 756 timer med ulven mindre enn en kilometer unna. Hun så den så vidt - en gang.
Når det oppdages ulv i et område kommer samtidig frykten fra folk som bruker mark og skog til rekreasjon. Men er det grunn til å være redd? Det er dette hovedfagsstudent Hilde Karine Wam og hennes veileder professor Olav Hjeljord ved NLHs Institutt for biologi og naturforvaltning har sett nærmere på.
Unike resultater
Det er helt unike forskningsresultater Wam og Hjeljord nå legger fram. Ingen har tidligere arbeidet systematisk for å framprovosere møter mellom ulv og menneske. Forskningen har skjedd i samarbeid med svenske kolleger innen prosjektet Skandulv.
- For å finne ut hvordan ulven reagerer på møtet med mennesker, har vi gjennomført 125 forsøk hvor vi har gått innpå dyrene. I 123 av disse forsøkene stakk ulven umiddelbart av gårde, forteller Wam.
I de to siste forsøkene ble ulven forstyrret ved en valpeplass. Da nærmet den seg til om lag 200 meter fra den som forstyrret, før den brøt av kursen uten å bli sett.
Wam har gjennom denne forskningen vært i ulveterritorium i mer enn 1 200 timer. Av disse har ulven i 756 timer vært mindre enn en kilometer unna. Dette vet hun fordi det er radiomerkede ulver som har stått i sentrum for forskningsarbeidet. I Østfold har flere ulver vært utstyrt med radiosender, noe som har gjort det mulig å fremprovosere møter mellom mennesker og ulv.
- Til tross lengre tids aktiv oppsøking og provoserende menneskelig adferd, fikk jeg bare et kort glimt av ulven - én gang. Den stakk av gårde når forstyrreren var gjennomsnittlig 250 meter unna. Dette underbygger påstanden om at ulven er ekstremt sky, og at den unngår folk så langt det er mulig.
Ulv på tunet
Til tross for at ulven skyr mennesker, er det likevel et faktum at den går helt inn på gårdstun. Den kan også ha dagleie mindre enn 100 meter fra trafikkerte veier med biler, mennesker og hunder.
- Det er derfor forståelig at ulvens tilstedeværelse skaper frykt siden den kan gi inntrykk av å oppføre seg dristig. Men dette gjør den bare når den har full kontroll over situasjonen.
Dersom et menneske, derimot, forsøker å nærme seg, forsvinner den umiddelbart. Dette viser hvor tilpasningsdyktig den er, og understreker hvor viktig det er at vi har en forvaltningsstrategi som sikrer at den forblir sky også i framtida, sier Wam.
I områder med mye menneskelig aktivitet på dagtid slik som i Mossereviret er ulven i større grad aktiv om natten.
- Dette ser man særlig i perioder med mye menneskelig aktivitet, som for eksempel under elgjakten. Da foretrekker ulven å gjemme seg bort på dagtid, fremfor å bli jaget fra jeger til jeger. Tilsvarende, etter å ha blitt skremt av oss, har den bare løpt et kort stykke før den igjen har lagt seg til ro. Dette er ulvens tilpasninger til å overleve i en menneskedominert verden, opplyser Olav Hjeljord.
Ulv som tar hund
Noe som nører opp under frykten for ulv, er de mange tilfellene der hundeeiere har mistet hunden etter angrep fra ulv. Dette har skjedd hyppigst i Kongsvinger-området der om lag 30 hunder er drept, hovedsakelig jakthunder.
- Hunder springer ofte langt fra sine eiere og følger kanskje ulvens spor som et interessant “hundespor”. Slik får den nærkontakt med ulven. Det er også mulig at ulven oppsøker hund. Men hvorvidt ulven ser på hunden som en konkurrent eller bytte, er det vanskelig å si noe om. Mest sannsynlig begge deler, sier Olav Hjeljord.
Han påpeker at det er iverksatt flere tiltak for å unngå angrep på hund. Gjennom et samarbeid med Norges jeger- og fiskeforbund er det opprettholdt såkalte ulvetelefoner. Der kan man få hjelp til å kartlegge ulvens bevegelsesmønster, slik at man kan unngå tur og jakt med hund i områder der man vet at ulven befinner seg.
Leve med ulv
Den siste tiden har det vært fokusert på at ulven er forsvunnet fra Mossereviret.
- Spor viser at det fremdeles er ulv i dette reviret. Med flere omstreifende ulver langs svenskegrensa er det sannsynligvis bare et tidsspørsmål før det dukker opp flere ulver i området, hevder Hjeljord.
Han påpeker at blant annet svenskenes mål om 200 ulv på kort sikt og 500 etter hvert, vil sørge for at ny ulv hele tiden kommer over på norsk side.
- Ulven har tydeligvis kommet for å bli. Vi må lære oss å leve med dyret, men folks frykt er et betydelig problem. Mitt håp er at de siste forskningsresultatene kan fjerne noe av denne frykten. Ulv reduserer kanskje livskvaliteten for noen, eksempelvis sauebønder og jegere med hund, men det bør ikke skje fordi folk er redd dyret, avslutter Hilde Karine Wam.