Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Klimaforskere bruker 30-årsperioder for å registrere og varsle gjennomsnittlige endringer. Det samme gjør Direktoratet for byggkvalitet når de skal foreslå standarder for hvor mye snølast et tak i Norge må tåle.
Dagens standarder for krav til hustak er basert på snømengden i årene 1961 til 1990. Men hus, hytter, garasjer og andre bygg som reises nå skal møte klimaet i årene fram mot år 2100.
Forskere ved Meteorologisk institutt og Sintef fikk oppdraget med anslå hvor mye snø det blir på norske tak i framtida – og hva kravene til disse nye takene bør være.
Store kommune-forskjeller
Norge er et langt land med store forskjeller i vær og klima. Dermed kan ikke en enkelt standard gjelde for hele landet. Kravene må fastslås kommunevis.
– De fleste norske kommuner kan på sikt vurdere å redusere kravene til hvor mye snølast et tak må tåle, sier Helga Therese Tilley Tajet, som er forsker ved Meteorologisk institutt.
Odda kommune i Hordaland skiller seg ut som den kommunen i Norge hvor forskerne mener at innbyggerne må forberede seg på den aller største økningen i snømengder på tak i framtiden. Her foreslås en økning i kravet fra dagens 2,5 kN/m2 til 7,5 kN/m2, altså en tredobling.
Forskerne har beregnet at 374 kommuner vil få en reduksjon av snølasten på tak, 21 kommuner får uforandret snølast, mens 33 kommuner må regne med mer snø på tak.
– Noen av disse 33 kommunene bør allerede nå vurdere å øke kravet, advarer Tajet.
Sintef og Meteorologisk institutt har lagd både norgeskart og fylkesvise oversikter som viser snømengder på tak i framtiden.
Annonse
Det forskerne har beregnet er maksimal snølast, altså hva taket må tåle i et ekstremtilfelle.
Våt snø er også et problem
Forskerne ved Meteorologisk institutt fikk i oppdrag å se på to ting: De har altså sett på framtidige snømengder. Men de ble også bedt om å anslå hvor mye våt snø vi kan regne med i framtiden.
Våt snø på taket får du når det regner oppå snøen. Da pakker snøen seg sammen. Det kan både føre til vannskader på taket og til at folk ikke ser hvor mye tung snø de egentlig har oppe på taket.
– For store deler av Norge kan vi regne med at det også blir mindre våt snø på takene, forteller Tajet.
Forskerne har brukt flere ulike klimamodeller for å kunne si noe om framtidig nedbør på tak i Norge. Modellene gir litt forskjellige svar, men peker alle i retning av det som er konklusjonen her.
Snøbelte over Sør-Norge
Tore Kvande er professor ved Institutt for bygg, anlegg og transport på NTNU i Trondheim. Han har tidligere vært redaktør for den mye brukte Byggforskserien fra Sintef, populært kalt byggenæringens bibel.
– Det er nok et stykke fram i tid før vi kan redusere kravene til tak i Norge, mener Kvande.
– Akkurat nå bør vi nok heller rette søkelyset mot det motsatte. Altså at det går et belte tvers over Sør-Norge, fra Odda i vest til svenskegrensen i øst, hvor det er aktuelt å øke kravene.
Annonse
Kvande tror dessverre heller ikke at det er de store pengene å spare på å bygge svakere dimensjonerte tak.
– Husk at de fleste bolighus er serieproduksjon, og da er det mest rasjonelt å bygge hus som er dimensjonert for også å tåle snølast som kan komme der det snør mye.
Mer solide tak nå
Professoren ved NTNU sier det vil overraske ham om Standard Norge, som utformer kravene som skal stilles ved husbygging, vil redusere på snølastkravene før de har sett historiske tall som viser at det faktisk blir mindre snø på takene.
Generelt bygges det mer solide hustak i Norge i dag enn det ble for noen tiår siden.
Svake tak er vanligst på landbruksbygg og industrihaller.