En mann staker seg vei gjennom søppelet på en elv i Jakarta, Indonesia. Elver er en av kanalene som fører plast til sjøen. Indonesia er sannsynligvis det landet som sørger for nest mest plastsøppel på avveie. Bare Kina sender ut mer. (Foto: Reuters)

Hvor mye plast havner i havet?

Nå er vi et skritt nærmere å vite hvor mye av plastsøppelet vi kaster, som kan ende i sjøen. Men fortsatt vet vi svært lite.

Flasker, poser og matemballasje – mye av det du bruker til daglig, er laget av plast. Vi produserer rundt 275 millioner tonn plast i året i til sammen 192 land. En del av dette blir til søppel som havner i havet. Hvor mye, vet ingen.

Siden plastsøppel i havet ble satt på den vitenskapelige agendaen på 1970-tallet, har flere tall vært foreslått. Men det er ingen forskere som har klart å dokumentere plastens gang fra land til vann.

Nå har amerikanske og australske forskere forsøkt å beregne hvor mye plast det er snakk om.

De landet på at det var et sted mellom 4,8 og 12,7 millioner tonn i 2010. Og mye mer kan det bli i framtida.

Usikre tall

Forskerne tok utgangspunkt i plastavfallet fra folk som bor innen en radius på 50 kilometer fra kysten, i de 192 landene.

De så på hvor mye av avfallet som var plast og hvor mye av det som ikke ble skikkelig håndtert gjennom gjenvinning eller søppelanlegg. Dette avfallet som vi mangler kontroll over, står i fare for å forsøple naturen – inkludert havet.

Beregningene spriker så mye fordi forskerne har laget ulike forslag til hvor mye som havner i havet. De har beregnet at det kan gjelde en lav, middels eller høy andel av det søppelet som vi ikke vet hvor ender – 15, 25 eller 40 prosent.

De nye tallene er svært usikre, men metoden er god, mener Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet. Han forsker selv på forurensning i havet.

– Vi mangler gode data å putte inn i modellen, men forskerne har brukt den informasjonen som finnes i dag, sier Grøsvik til forskning.no.

– Dette gir oss bedre informasjon enn vi har hatt tidligere. Nå kan andre forskere bruke modellen til å gjøre nye beregninger etter hvert som vi får bedre tall.

USA som utgangspunkt

Forskerne regner med at en del av søppelet vaskes ut i havet gjennom regnskyll, flyter ned elvene, eller blir dumpet rett i sjøen.

I modellen sin har de puttet inn flere faktorer. De har sett på hva slags system 81 land har for å håndtere avfall. Det finnes ikke informasjon om dette for resten av landene i studien. Basert på informasjon om 14 utviklingsland regner forskerne med at fattige land ikke har god kontroll på søppeldyngene sine.

De har beregnet hvor mye avfall hver person produserer, og sett på befolkningstettheten i området. For å anslå veksten i plastsøppelet tok de utgangspunkt i USA de siste 50 årene. Der utgjorde plast 0,4 prosent av avfallet i 1960 og nesten 13 prosent i 2012. Så har forskerne justert for antatt befolkningsvekst i hvert land.

En del av de andre beregningene er også gjort med utgangspunkt i USA, og studien tar ikke høyde for lokale forhold som hvor mange elver det er i de ulike landene. Heller ikke den uregistrerte resirkuleringen som ofte skjer i fattige land, eller ulovlig dumping, som også er vanlig i industriland.

– Ren gjetning

Beregningene gir oss fremdeles ikke svar på hvor mye plast som faktisk havner i havet.

– Den biten blir ren gjetning, sier Grøsvik.

Han synes det er vel så interessant at modellen viser hvordan mulige plastmengder i havet vil øke framover hvis vi ikke får på plass bedre rutiner for å unngå at plast kommer på avveie. I 2025 kan det i verste fall dreie seg om så mye som 250 millioner tonn. Først i 2100 flater kurven ut.

– Det er skremmende at økningen fortsetter så lenge før den flater ut. Det er en utfordring til verden. Vi må tenke på hvordan vi kan bidra til at det blir mindre plastsøppel, til tross for at vi blir flere folk på jorda, sier han.

Lite av plasten flyter

Det er vanskelig å finne igjen de plastmengdene vi antar går ut i havet. En del lander på bunnen, noe skylles opp på land, annen plast blir spist av fisk og dyr og kan dermed være usynlig for forskerne.

Det er en evig debatt om hvor det egentlig blir av all plasten.

En tidligere studie som beregnet plastmengdene som flyter rundt, viser at det muligens dreier seg om 270 000 tonn.

Det er bare en brøkdel av de inntil 13 millioner tonnene som ifølge den nye Science-artikkelen slippes ut hvert år.

– Dette gir oss en pekepinn om hvor mye vi ikke fanger opp, sier Kara Lavender Law, en av forskerne bak artikkelen, i en pressemelding.

Det kan også gi en pekepinn om at forskerne tar for hardt i. Om tallene deres stemmer, vil det i så fall bety at inntil 98 prosent av plasten havner på bunnen, på strendene eller i magen til havets vesener.

Verstinglandene

Noen land forsøpler mer enn andre. En stor befolkning kombinert med manglende håndtering av avfall utgjør en fare for naturen, konstaterer forskerne.

Selv om en del av de fattigste landene ikke har noen god måte å kvitte seg med søppelet på, er det likevel ikke disse som står for mesteparten av søppelet på avveie.

Verdens mest folkerike land, Kina, ligger på søppeltoppen, fulgt av Indonesia og Filippinene. USA havner på en 20. plass, dersom beregningene stemmer.

Referanse:

Jenna R. Jambeck, mfl: Plastic waste inputs from land into the ocean. Science, 13. februar 2015. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS