- Vi snakker om en høyrisikokultur blant unge menn i utkantstrøk, sier førsteamanuensis Stig Jørgensen og stipendiat Sveinung Ø. Eiksund. De er forskere ved Geografisk institutt på NTNU, og står bak studien “Transport, risikoatferd og geografi”.

Her har de undersøkt holdinger til trafikk og bilbruk blant 800 personer mellom 19 og 24 år i Midt-Norge.

“Risikokultur”

Forskerne har sett på hvor de innblandede i trafikkulykkene kommer fra, og ikke bare på hvor ulykkene fant sted. Dermed har de kunnet si noe om trafikkofrenes bosted har relevans for trafikksikkerhet.

Personene som har svart på undersøkelsen, har selv rapportert om hvor ulykkesutsatt de har vært, og om hvor ofte de bryter trafikkreglene. Dermed har forskerne kunnet sammenstille “risikokultur” med politiets statistikker for trafikkulykker i Trøndelag.

Forskerne tror tallene fra Midt-Norge er representative for andre landsdeler.

Høy toleranse for regelbrudd

Ulykkestallene er brutt ned på ulike kommunetyper, slik som by, bynært og utkant.

Konklusjonene er klare: Det er forskjeller mellom ungdommer på bygda og i byene når det gjelder holdninger til trafikksikkerhet.

Forskerne finner den høyeste toleransen for trafikkfarlig atferd blant bygdeungdommen. De rapporterer selv høy terskel for å bryte fartsgrensen, ikke bruke bilbeltet, og lignende.

Enkelt sagt: Nivået av risikoatferd øker i takt med avstanden fra byen.

Kjønn og alder avgjør

Det er imidlertid store forskjeller kjønnsmessig: Unge menn i byene er nok mindre risikovillige i trafikken enn sine jevnaldrende på bygda, men likevel mer enn utkantkvinnene.

Det skjer imidlertid noe med mannlig bygdeungdom når de blir noenlunde voksne: De roer seg. Det er mer enn dobbelt så mange alvorlige personskader i gruppen 16-24 år som i aldersgruppen 25-34.

Råning har skylda?

Forskerne fant en klar sammenheng mellom bilinteresse og ulykkestall. Kan den såkalte “rånekulturen” ha noe å si?

Bjørn Flø er sosiolog ved Norsk senter for bygdeforskning og har holdt flere foredrag om råning og rånekultur.

- Bilen er sentral i rånekulturen, og elementer av risiko i forbindelse med bilbruk kan absolutt være til stede, mener han.

- Vi kan likevel ikke sette likhetstegn mellom rånekulturen og lav toleranse for trafikksikkerhet. Råning handler ikke bare om bilbruk, men om å finne seg en egen plass i ungdomskulturen, sier sosiologen.

Reproduksjon av risikokultur

Geografene er bekymret for en reprodusering av høyrisikokulturen blant bygdeungdom. Flø deler denne bekymringen.

- Miljøene rekrutterer seg selv, gjennom at 18-åringer med fersk “lapp” formidler verdier til 16-åringene som sitter på, om at bil og bilbruk er sentrale verdier i ungdommen, sier han.

- Frontfigurene må ta inn over seg hva de formidler. Skal trafikkatferd endres, bør man treffe disse i miljøene, mener Flø.

Ny type studie

Det er ikke tidligere gjort denne type studie på alvorlige trafikkulykker.

Tradisjonelt har norsk forskning på trafikksikkerhet fokusert på fysiske forklaringer på ulykker: Hvilke veistrekninger er mest utsatt; hvilke veiutbedringer trengs; sammenhengen med fartsgrenser, og lignende.

Jørgensens og Eiksunds resultater peker mot helt andre tiltak enn fysiske utbedringer av veinettet. Slike tiltak har mest effekt i urbane strøk, mens de fleste dør på landeveien. Svært mange av disse er unge. Tiltak for å redusere dødstallene i trafikken bør dermed rettes mot trafikkfarlig atferd, mener de to geografene.