Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De store havøglene levde i perioden for mellom 250 og 100 millioner år siden.
De var nok mektige syn, der de gled gjennom mørkt vann, noen av dem opptil 15 meter lange.
En ny analyse som forskere ved Harvard University og University of Reading har gjort av fossiler av noen av disse for lengst utdødde kjempene, gir ny innsikt i hvordan de tilpasset seg til livet i havet på en ypperlig måte.
Forskerne har blant annet tatt for seg itchyosaur, eller fiskeøgle, og mosasaur. Havøglene fødte antakeligvis egg på land i begynnelsen, men så skjedde det noe som kan ha hatt enorm betydning.
Fossile rester av drektige havøgler viser, i følge forskerne, at de begynte å føde levende unger.
Utviklet seg i alle retninger
- At havøglene ble i stand til å føde levende unger, gjorde at de ikke lenger trengte å dra inn til land for føde. Dette frigjorde dem til et totalt vannbasert liv – en endring som virker svært gunstig på utviklingen som fulgte.
Det sier Chris Organ, som er forsker ved Harvards Department of Organismic and Evolutionary Biology, i en pressemelding fra Harvard University.
Han og kollegaene har nå skrevet en artikkel om nettopp dette skiftet, hva som måtte ligge til grunn, og hva det førte til. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Nature.
Havøglene fortsatte å puste luft fra over havoverflaten, men det nye gjennomførte havlivet ga dem nye fordeler, som strømlinjeformede kropper og finneformede lemmer, tror forskerne.
Blant annet ble noen av disse sjølevende reptilene enorme rovøgler.
- Som en konsekvens av at de begynte å føde levende unger, utviklet hver av gruppene sine ekstreme fysiske tilpasningstrekk, som ryggfinne, og fiskeøglas vingelignende lemmer, sier en av kollegaene til Chris Organ, Daniel E. Janes, i pressemeldingen.
Store forandringer
For at havøglene utviklet muligheten for å føde levende unger, må det ha skjedd noen viktige forandringer, blant annet i hvordan kjønnet til havøglebabyen ble bestemt, mener forskerne.
Dyr som havskilpadden og saltvannskrokodillen kommer opp på land for å legge sine egg. Hos disse bestemmes kjønnet på avkommet i hovedsak av temperaturen utenfor egget.
Dette har det antakeligvis gjort hos havøglene også, før den viktige forandringen skjedde, mener forskerne.
Så må den ha endret til å genetisk bestemmelse av kjønnskromosomer, som hos mennesker, tror de.
Nettopp denne endringen til kjønnsbestemmelse med kromosomer, kan altså ha spilt en overraskende viktig rolle i hvordan de utviklet seg i flere vellykkede retninger, og koloniserte verdenshavene med en horde ulike arter, heter det i pressemeldingen.