Stort spenn når ungdom lager film

Når ungdom lager film handler det om langt mer enn kjærester og gruppepress fra jevnaldrende.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Lillehammer - Les mer

Ungdom lager film. (Foto: HiL)

Amandusfestivalen

Amandusfestivalen er en nasjonal filmkonkurranse og filmfestival for barn og unge som ble avholdt første gang i 1988 som et sideprogram til den norske filmfestival Amanda.

Festivalen holdes hvert år i Lillehammer.

Amandusfestivalen er eid av en stiftelse som består av Høgskolen i Lillehammer, Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og Norsk filminstitutt.

Lenke:

Amandusfestivalens

Digitalisering, økt tilgang til teknisk utstyr samt flere kreative inspirasjonskilder, har bidratt til stadig større variasjon når de unge selv produserer film.

Dette har forskere funnet ut etter å ha sett nærmere på alt innsendt materiale til Amandus - filmfestivalen for barn og unge - gjennom 25 år.

Tematisk spenner filmene vidt fra selvmord, buddhisme, skatevideo, fjøsdrift, fjortisfyll, spøkelseshistorier, dans og alderdom med mer.

Unikt materiale

Selv om mange filmer fortsatt blir til under voksnes oppsyn ved medieverksteder og klasserom, har nytt innhold og større lek med filmspråket kommet til når stadig mer av produksjonen tar til på jente- og gutterommet i fritiden.

Det utadrettede alvoret i eldre filmer knyttet til for eksempel miljøvern, rusmisbruk og andre sosiale problemer, eksisterer i et visst monn også i dag gjennom tidstypiske fenomener som kroppspress, mobbing og flerkulturelle konflikter.

Likevel er det tydelig at ungdommenes egne filmer etter år 2000 har blitt mer personlige og har viet mer plass til for eksempel hobbyer eller sukkersøt romantikk.

- Gjennom bidragene til denne festivalen hadde vi tilgang til en unik, viktig og så langt nesten ubenyttet kilde til hvordan barn og unge har brukt levende bilder til å uttrykke seg, også lenge før internett ble allemannseie, forteller Brit Svoen ved Høgskolen i Lillehammer.

Mer enn kjærester og gruppepress

Fremveksten av ekstremsportfilmene er bygget rundt kule triks som kameratgjengen kan leke seg med på fritiden. (Foto: Jørgen Skaug/ Lillehammer.com)

Sammenlignet med norske filmer laget for ungdom, viser Amandus-filmene langt større bredde med hensyn til hvilke tema som tas opp. Både egne fritidsinteresser og aktuelle samfunnsspørsmål finner ofte veien inn i de unges produksjoner.

- Ut fra Amandus-filmene å dømme, er det ingenting som tilsier at norsk ungdom er så selvsentrerte og likegyldige som det man kan få inntrykk av i TV-serier, spillefilmer eller i pressen, sier filmforsker Jo Sondre Moseng ved Høgskolen i Lillehammer.

Han har sammen med stipendiat Håvard Vibeto undersøkt og analysert over 300 Amandus-nominerte filmer i perioden 1987-2012.

Svært mange av filmene er opptatt av problemer som gjelder andre grupper i befolkningen.

Likevel har mange Amandus-filmer det til felles med profesjonelle spillefilmer om og for unge at de omhandler overgangen mellom barn og voksen.

Tar livet på alvor

Mange av dem tar opp typiske tenåringstemaer som kjærlighetssorg, gruppepress, sex og trøblete vennskapsforhold, men i motsetning til kjente norske ungdomsfilmer som Keeper’n til Liverpool (2010) og Bare Bea (2004) unngår Amandus-filmene å lage enkel og humoristisk underholdning av pubertetsproblematikken.

- Det er tydelig at temaer som omhandler ungdommenes egen situasjon kommer tett på livet og innebærer alvor for unge filmskapere, sier Moseng.

- Derfor er det slående at langt de fleste velger å lage dokumentarfilm når det skal handle om hvordan det er å være ung.

Dokumentaren forbindes blant annet med nyhetsreportasjen som unge kjenner fra TV, og bærer dessuten bud om virkelighet og seriøsitet.

Seksuell korrekthet

Spillefilmer om og for ungdom har gått stadig lengre med hensyn til seksualitetsskildringer.

De amerikanske American Pie-filmene, samt norske ungdomsfilmer som Få meg på, for faen (2011) og Tommys inferno (2005) inneholder mengder av scener med nakenhet, samleier og andre seksuelle situasjoner.

Ungdom er langt mer seksuelt korrekte enn voksne når de lager film. Bildet fra filmen "Yatzy". (Foto: Erik Aavatsmark /4 ½)

For mange oppleves slike filmer som detaljerte og mykpornografiske.

- Når ungdommene selv lager film til Amandus-festivalen, er de derimot forbausende seksuelt korrekte, sier Moseng.

Temaer som homoseksualitet, forelskelse og kjønnsrollemønstre tematiseres, men seksualiteten skildres aldri direkte.

- Sett i forhold til hvordan mange unge iscenesetter seg selv på nettsider som Deiligst.no og Facebook, er disse filmene påfallende blyge. Det seksualiserte bildespråket som ungdom kjenner fra TV-serier, filmer og reklame er fraværende.

- Trolig skyldes dette at filmene deltar ved en filmfestival der det er voksne jurymedlemmer som skal vurdere resultatet. I tillegg lages fortsatt mange av filmene på skolen, og det er naturlig nok flaut og vanskelig å skulle kle av seg foran klassekamerater og lærere, sier Moseng.

Fremveksten av ekstremsportsfilmen

Jo Sondre Moseng.

Mens Amandusfestivalen i mange år hadde forhåndsdefinerte kategorier som oftest fiksjon, dokumentar og animasjon, begynte de på begynnelsen av 2000-tallet å lage kategoriene på basis av de innsendte bidragene.

På den måten kom nye kategorier til som musikkvideo, skrekkfilmer, eksperiment og kanskje mest interessant, ekstremsportfilmene.

Unge filmskapere tar i dag med seg filmkameraet til alpinbakken og halfpipen, til skateboardrampen og til sykkelcrossbanen. Ekstremsportfilmene er bygget rundt kule triks som kameratgjengen kan leke seg med på fritiden.

Sammen med ny teknologi og enklere redigeringsprogram synes dette å ha gitt større mulighet til kreativ utfoldelse enn hva en kortfilmproduksjon i klasserommet kan tilby.

- Filmene er tydelig inspirert av sjangre de kjenner fra nett og TV, for eksempel skifilmer eller overføring av X-games, sier Moseng.

Den profesjonelle kvaliteten som preger denne typen filmer vitner om en generasjon filmskapere som er godt kjent med sjangerkonvensjoner, samtidig som de har tilgang til teknisk utstyr av så høy standard som inntil få år siden var utenkelig for ungdom.

Referanse:

Øystein Gilje og Brit Svoen (red): Nordic Journal of Digital Literacy 04/2012.

Powered by Labrador CMS