Forskning.no fyller 20 år i år. I den anledning ser vi tilbake på enkelte fagfelt. Hva har skjedd?

Jørn Hurum er professor ved Naturhistorisk museum. Han er ekspert på dinosaurer og andre forhistoriske dyr.

Under er noen av funnene Hurum vil trekke frem fra de siste to tiårene.

les også

Dette er dinosaurenes Pompeii

2002: Flygeøgle nesten så stor som en sjiraff

– De var nesten like store som sjiraffer, sier Jørn Hurum.

– De var så store at man ikke var sikker på om de kunne fly engang.

Dette er blitt diskutert. Men det skal ha vært mulig for dem å lette ved å bruke fire bein. De kunne gå med vingene.

Dyret bodde på en øy i det som i dag er Transylvania. Forskere tror den var en topp-predator på øya, ifølge The Guardian.

2003: Polsk dinosaur-formor

Dinosaurene utviklet seg i trias-perioden, som var for 252 til 201 millioner år siden. Men hvordan så forfedrene deres ut?

I 2003 fant forskere en tidlig slektning av dinosaurene, Silesaurus, som levde i trias.

De var ikke veldig store, et par meter lange. De var slanke, gikk på fire bein og var antagelig aktive og atletiske, ifølge Wikipedia. De spiste planter eller insekter.

– Det har vist seg at det er noen veldig gode forekomster sør i Polen. De har blitt veldig kjent de siste 20 årene fordi de har så mange fine fossiler av en del typiske triasdyr, men også en del litt mer avanserte dyr som begynner å ligne på dinosaurer, sier Hurum.

2004: Oldefaren til Tyrannosaurus rex

Tyrannosaurus rex kjenner vi alle til. Kongen levde i Nord-Amerika på slutten av kritt-tiden. Kritt var for 145 til 66 millioner år siden.

forskning.no 20 år

Vi går igjennom hva som har skjedd på ulike fagfelt siden forskning.no ble startet opp.

Et funn fra 2004 viste at forfedrene til tyrannosaurus ikke kom fra Nord-Amerika, men fra Asia.

– De har vandret over og har blitt store i Nord-Amerika etterpå, sier Hurum.

T-rex-forfaren kalles Dilong paradoxus, og ble funnet i «dinosaurenes Pompeii».

Den var langt mindre fryktinngytende enn sine oldebarn og var omtrent to meter lang.

– Det som også viser seg, er at de hadde fjær, sier Hurum.

Det har vært spekulert på om også Tyrannosaurus rex hadde dun. Men det er nå funnet avtrykk av skinnet til kjempene, og det var ingen spor av fjær.

– Det man lurer på, er om Tyrannosaurus rex hadde dun da de var nyklekt, sier Hurum.

2006: Tiktaalik, fisken som hadde fått bein

Landdyrene stammer fra dyr i vann. Men hvordan foregikk overgangen fra hav til land? I 2006 kom nyheten om et sensasjonelt funn.

Et fiskeaktig dyr ble «tatt på fersken» på vei opp på land, skrev forskning.no.

Dyret levde for 375 millioner år siden. Ti millioner år senere oppsto de første firbeinte dyrene, som kalles tetrapoder.

Tiktaalik, som hadde trekk fra både tidlige firbeinte landdyr og fisk, fylte et hull i utviklingslinjen. Selv om man hadde funnet andre arter som dokumenterte utviklingen før og etter.

– Det manglet en del av historien fra overgangen fra fisk til de første dyrene med fire bein. Dette er en fisk som nesten har fire bein og som det er funnet veldig fine fossiler av, sier Hurum.

2008: Gravid fisk overrasket

De fleste fisker legger egg i dag, men funn av en eldgammel gravid fisk overrasket.

Fossilet viste at det å føde levende unger ikke er noen moderne oppfinnelse.

Materpiscis attenboroughi er det eldste gravide dyret som er funnet. Den levde sent i devon, noe før Tiktaalik.

– Den viser at de tidlige fiskene med kjever fødte levende unger. Det hadde man ikke forventet i det hele tatt, sier Hurum.

De fødte store, levende unger, og ikke mange.

– De har til og med bevart navlestreng.

– Det at fisker nå legger tusenvis av egg, er noe de har spesialisert seg på siden. Det endrer vår forståelse av hva som kom først, sier Hurum.

Funnet sier også at fisken måtte ha praktisert indre befruktning. Det var ikke slik at hannfiskene sprayet melke over egg som ble lagt i vannet.

– Det betyr at disse fiskene må ha kommet veldig nære hverandre og må ha hatt sex.

2009: Ida

Kanskje husker du Ida? Fossilet ble kjøpt inn av Naturhistorisk museum. Jørn Hurum ledet forskergruppen som beskrev fossilet.

Ida var, og er fortsatt, det eldste og best bevarte primatfossilet som er funnet i verden.

Primaten levde for 47 millioner år siden og ble funnet i Messel i Tyskland.

Ida ble verdenskjent da forskningsartikkelen om fossilet ble sluppet.

Fossilet har trekk som gjør at forskerne tror det hører til nederst på grenen som ble til mennesker og store aper. Det kan dermed representere et bindeledd i vår utviklingshistorie.

Andre forskere er uenige. Fossilet og formidlingen av forskningen ble mye debattert. Debatten går på om Ida hører til på lemur-grenen eller apekatt-grenen (og dermed menneskets gren).

Enige om å være uenige

Ifølge DNA-studier skiller apekatter og lemurer lag ganske lenge før Ida, forteller Hurum.

– Da er spørsmålet, hvilke av disse to grenene er Ida på? Hun passer egentlig ikke inn.

– Vi som beskrev Ida i 2009, mener at hun er mest på apekattsiden, mens det er andre forskere som mener hun er mest på lemursiden.

Forskerne har egentlig blitt enige om å være uenige, sier Hurum. Floken kan løses om man finner flere gode, like gamle fossiler.

Artens vitenskapelige navn er Darwinius masillae.

– Det er et utrolig vakkert fossil. Vi ga henne navnet Darwinius etter Charles Darwin. Det var 150 år siden han publiserte boka «Artenes opprinnelse» og 200 år etter han ble født, sier Hurum.

2009: Hval med fire bein

Et annet funn fra 2009 som Hurum trekker frem, er en gravid hval. Hun er omtrent like gammel som Ida og levde for 47 millioner år siden.

Hvaler stammer fra pattedyr på land. Dette er tydelig i fossilet av arten Maiacetus, som betyr hval-mor.

– Det er som om man har paret en oter og en krokodille, sier Hurum.

– Det som er morsomt med den, er at det er en firebeint sak som tydeligvis kan gå på land fortsatt, men som er en hval.

Dyret hadde et stort foster i magen som lå med hodet mot morens hofte.

– Den fødes som landdyr gjør. Mens hvaler i dag føder med setefødsel. Dette viser at når disse skulle føde, så gikk de opp på land.

2011: Fugleaktig dinosaur viser evolusjon

Urfuglen Archaeopteryx ble funnet i Tyskland allerede i 1861.

Den så ut som en dinosaur, men også en fugl. Urfuglen hadde tenner og lang, beinete hale som en reptil. Den hadde vinger og full fjærdrakt, og den hadde klør på frambeina.

Det første fossilet ble funnet bare to år etter at Darwin ga ut «Artenes opprinnelse» og ble brukt som bevis for evolusjonsteorien. Dyret framsto som et mellomledd mellom reptil og fugl.

Men det skulle gå lang tid før det ble funnet noe som lignet på urfuglen – og som var enda eldre. Det kunne fylle ut bildet av hvordan fuglene utviklet seg. I 2011 ble Xiaotingia funnet.

Det var ikke en fugl, men en dinosaur med mange fugletrekk, og den var eldre enn urfuglen.

– Det er en dinosaur med fjær som er veldig avansert, men som tydelig er en dinosaur, sier Hurum.

Xiaotingia er i gruppen som utvikler seg til å bli fugler. Også den ble funnet i Liaoning i Kina. Xiaotingia levde for 155 millioner år siden, mens urfuglen levde for 150 millioner år siden.

2012: Monsterøgler på Svalbard

Fra 2004 til 2012 gravde et team fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo etter marine reptiler på Svalbard, nord for Longyearbyen.

Jørn Hurum ledet prosjektet, sammen med kollegaer.

Forskerne fant 60 skjeletter av monsterøgler: fiskeøgler og svaneøgler fra juratiden mot overgangen til kritt. Fra begge grupper ble det oppdaget nye arter.

Forskerne fant blant annet en ny svaneøgle-art: Et flott, nesten komplett eksemplar har fått kallenavnet Britney.

Forskerne har også funnet en gigantisk korthalset svaneøgle med et hode som er lenger enn en voksen mann. De har blogget om prosjektet hos forskning.no.

– I 2012 slapp vi artiklene om fiskeøgler og svaneøgler på Svalbard. Det var et ras av publikasjoner. Det var moro at vi satte Svalbard på kartet, sier Hurum.

– Vi fant og beskrev et helt økosystem, så vi brukte en del år på det. Vi har beskrevet alt fra de minste mikrofossilene etter alger til de største dyrene som levde der.

2015: Rar dinosaur med det korteste navnet

En liten, merkelig dinosaur fra Kina ble beskrevet i 2015. Den er et eksempel på at dinosaurene kom i mange former.

Kanskje bodde den i trærne og kunne glidefly. Den levde for 160 millioner år siden.

Den hadde flaggermus-aktige vinger, men var verken flaggermus, fugl eller flygeøgle.

– Det er liksom en parring mellom en fugl og en flaggermus, og det burde jo ikke finnes, sier Hurum.

– Det er noe av det sprøeste som har vært beskrevet de siste 20 årene.

I tillegg har arten det korteste navnet av dinosaurene. Den heter Yi qi, som betyr «merkelige vinger».

Med de mange fugleaktige dinosaurene som nå er funnet, hvordan skiller man mellom hva som var fugler og dinosaurer?

– Nå er de så nære hverandre at det er veldig vanskelig, faktisk. Et av de få skillene vi prøver å beholde, er aktiv flyvning, at de har så store vinger at de faktisk kan fly aktivt og ikke bare glidefly.

2017: Spektakulær ankylosaur

Et ekstremt godt bevart fossil gjorde det i 2017 mulig å se hvordan et individ fra en ikonisk gruppe av dinosaurer så ut.

Ankylosauren fra Canada er så godt bevart at en kan se piggene på ryggen og avtrykk av hud.

– Den ble funnet i oljesanden i Alberta. Den er så komplett, det er den vakreste ankylosauren og et av de vakreste dinosaurfossilene i verden, spør du meg, sier Hurum.

– Den har alle hudplatene på plass, og du ser virkelig hvordan den har vært som et levende dyr.

2019: Gigantene som levde før dinosaurene

Jorden var bebodd av store dyr også før dinosaurene.

Lisowicia var et dyr fra trias som ble funnet i Polen. Den var kraftig bygget og firbeint. Den spiste planter, var rundt 4,5 meter lang og levde for rundt 205 til 210 millioner år siden.

Dyret var verken en dinosaur eller et pattedyr, men er nærmere i slekt med pattedyr enn med dinosaurer. Det tilhører en gruppe som heter dicynodonter.

Slike dyr finnes i de samme lagene der dinosaur-forfedre og tidlige dinosaurer har dukket opp.

Disse dyrene er mindre kjente enn dinosaurene, sier Hurum.

– Egentlig finnes det vel så mange marerittlignende dyr fra triasperioden før dinosaurene kom. Det var masse store raringer.

Andre triasdyr er funnet i samme område i Polen. I 2012 ble det funnet en kjøtteter fra omtrent samme tid. Den kalles Smok som betyr drage på polsk.

Den minner om en kjøttetende dinosaur, men dette var ingen dinosaur, understreker Hurum.

Disse dyrene forsvant i løpet av triasperioden, da dinosaurene tok over.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Smarte elger gjemmer seg for jegere