Flere er bekymret for vår evne til å lese langt. Kommer vi til å slutte å snakke med hverandre til fordel for å kommunisere gjennom et digitalt medium? Har informasjonsoverfloden svekket dømmekraften vår?
Og i det siste: Har digitaliseringen ødelagt vår evne til langlesing?
Vi spurte leseforsker Anne Mangen og psykologiprofessor Lin Sørensen.
Professorene Espen Ytreberg og Arne Johan Vetlesen, begge tilknyttet Universitetet i Oslo, hevdet tidlig i år i innlegg hos henholdsvis Morgenbladet og Klassekampen at dagens studenter mangler evnen til å lese lengre, kompliserte tekster.
Men hva sier forskningen? Har vi virkelig blitt dårligere til å lese enn vi var før? Og er det egentlig så viktig å kunne konsentrere seg uten å bli distrahert, for å forstå det vi leser?
Stabil utvikling
Med jevne mellomrom undersøkes leseferdighetene til norske 15-åringer i den internasjonale studien PISA. Resultatene fra PISA-undersøkelsen gjennomført i 2018 har jevnlig blitt vist til i debatten om digitalisering og leseferdigheter.
Forfatterne av oppsummeringen påpeker at norske elever har hatt stabilt høye leseprestasjoner gjennom en periode da samfunnet og tekstkulturen har gjennomgått store endringer.
Mindre fritidslesing
Det PISA-oppsummeringen viser, er at norske elevers lesevaner og holdninger til lesing har endret seg. Elevene leser mindre på fritiden enn de gjorde i 2000, og de leser sjeldnere lange tekster.
Samtidig har nettbasert lesing økt. Det kommer fram at elevene som svarer at de chatter med andre flere ganger om dagen, skårer bedre enn andre elever på leseprøven. Det samme gjelder dem som oftere enn andre søker etter informasjon på nett eller leser nettaviser.
Sammensatt utfordring
Anne Mangen er leseforsker og professor ved Universitet i Stavanger. Hun har forsket på effekten av medium på leseforståelse og hvilken forskjell det har å lese på papir og skjerm.
Anne Mangen er leseforsker og professor ved Universitet i Stavanger.Foto: Universitet i Stavanger)
På spørsmål om hvorvidt det finnes forskning som viser at vi har blitt dårligere, sier Mangen at det avhenger av hvordan vi måler lesing.
– PISA-resultatene er jo en indikasjon når det gjelder 15-åringer, og resultatene i 2018 viste en tilbakegang i lesing sammenlignet med 2015. Så må vi huske på at PISA er én måte å måle leseferdigheter og -vaner på. Det er mange fasetter ved lesing som ikke fanges opp i en slik undersøkelse, som for eksempel utholdenhet i lesing og evnen til å lese lange og komplekse tekster, sier hun til forskning.no.
Annonse
Det er i stedet andre indikatorer som kan fortelle oss at vi har blitt dårligere til å lese, deriblant erfaringer fra lærere, professorer og oss selv.
– Nå leser vi korte snutter her og der og trenes i langt mindre grad på å tilbringe tid med en og samme tekst over lengre tid. Elever, tenåringer og voksne rapporterer selv at det leses færre bøker og lange tekster. Lærere rapporterer også om det, sier Mangen.
Hun sier at evnen til å lese lange, sammenhengende og mer komplekse tekster er en sammensatt utfordring.
– En ting er forskjellene mellom å lese lange og sammensatte tekster på papir og skjerm. Men så er det jo også dette med distraksjoner, altså hvordan hele medielandskapet nå har forandret seg så dramatisk på så kort tid. Vi må forholde oss til enorme mengder informasjon og tekst til enhver tid, og det aller meste er umiddelbart tilgjengelig, sier hun.
Mangen sier at disse forandringene er spesielt merkbare når det kommer til det å lese lengre tekster.
Lesingen av lange tekster kommer i skvis
Mangen har sammen med Ståle Wiig, sosialantropolog ved Universitet i Oslo, nylig utført et leseeksperiment. Der skulle en gruppe studenter sitte stille og lese i et rom i fem timer, uten tilgang til mobiltelefon. Eksperimentet ble omtalt i en artikkel på forskning.no tidligere i år.
Mangen tror at slike dybdelesingsseminarer kan være et tiltak for å forbedre studenters evne til å konsentrere seg når det kommer til langlesing.
Hun sier at det må settes av mer tid til langlesing i skolen, særlig fordi vi leser mindre på fritiden.
– Foreldrene leser kanskje mindre tekster for barn, kanskje fordi de selv leser mindre. Da må skoler og universiteter sette av mer tid til dette, sier hun.
Mangen sier også at langlesing bør skje på papir.
– Jeg sier ikke at man aldri skal bruke skjerm for å lese, men man må sikte mot en balansert bruk der man velger trykte og digitale medier ut fra hva som er mest hensiktsmessig i forhold til type tekst, leseformål og så videre. Det er viktig å ha i mente at den type trening man får av å lese sammenhengende tekster på fysisk papir, har overføringsverdi til det digitale og digital lesning, men det motsatte er ikke tilfellet, sier hun.
Annonse
Mangen sier at når lesing blir digital, så kommer lesingen av lengre og sammensatte tekster i skvis. Hun forklarer at dette fører til at vi får mindre trening i å lese lengre tekster. Det kan blant annet skyldes at mye av lesingen vi gjør, skjer på smarttelefonen.
– Den er liten og lite kompatibel for langlesing av for eksempel akademiske tekster. Både på grunn av sårbarheten for distraksjoner og på grunn av materialiteten. Lesing er jo multisensorisk og ikke noe vi kun gjør med øynene og hjernen, sier hun.
Vi tenker gjerne at det er viktig å være konsentrert når vi skal lese. Men hva mener vi egentlig når vi snakker om konsentrasjon? Psykologiprofessor Lin Sørensen forklarer at begrepet kan bety flere forskjellige ting på fagspråk. Derfor er det vanlig å snakke om oppmerksomhet.
Lin Sørensen er professor i psykologi ved Universitetet i Bergen.(Foto: Paul S. Amundsen)
– Men når vi snakker om hvorvidt noen er bedre eller dårligere til å konsentrere seg, så handler det mer om det som forventes utenfra. Det at du klarer å tilpasse deg det som forventes av lærere, foreldre eller på jobb, forteller Sørensen.
– Det som er utfordrende, er dette med å kunne styre konsentrasjonen sin. Det er mye enklere å konsentrere seg om det vi har lyst til å gjøre.
Negativt fokus
Lin Sørensen forteller at hun er kritisk til at fokuset på bruk av mobil og apper har blitt så negativt.
– Det har nesten blitt umoralsk for folk å bruke apper. Vi skal heller lese bøker - og stakkars de som er unge i dag, hvordan skal de gå med dem?
Sørensen sier hun tror det kommer til å gå helt fint med de som er unge i dag.
– Endringer har skjedd gjennom alle tider. Nye ting kommer, positive ting, men som også kan gi utfordringer.
Sammenligner lesing og trening
Annonse
Har digitaliseringen ført til at vi har fått dårligere konsentrasjonsevne? Sørensen tror ikke det.
– Jeg driver ikke forskning på dette, så jeg kan ikke si noe fra et forskningsperspektiv. Men jeg tenker at om det hadde vært tilfelle, så skulle vi sett at folk hadde blitt svakere på skolen.
Sørensen tror heller at vi blir distrahert av andre ting i dag enn før. Hun sammenligner det å gå inn i en tekst, spesielt i forbindelse med studier eller andre ting en ikke er motivert for, med å trene.
– Det er tungt å komme i gang - akkurat som det å komme seg ut av døren når du skal trene.
Mulig å trene opp konsentrasjonen
Sammenligningen mellom lesing og trening gir rom for spørsmålet om hvorvidt det er mulig å trene opp evnen til å konsentrere seg.
Sørensen forklarer at det er fullt mulig å trene seg til bedre konsentrasjon.
– I forskningslitteraturen blir det diskutert rundt at bare det at vi går på skolen, kan regnes som en form for oppmerksomhetstrening. Vi trenes egentlig til å fungere i samfunnet vårt.
Hun forklarer at hvorvidt vår evne til å konsentrere oss regnes som god eller dårlig, kommer an på hvilke forventninger som finnes i samfunnet.
– Og det er klart at vi har jo høye krav til konsentrasjon. De fleste har lang utdannelse, og mange jobber er kunnskapsbaserte og krever konsentrasjon, legger Sørensen til.
Bør vi prøve å konsentrere oss uten å bli distrahert?
Sørensen mener distraksjoner er en helt normal del av livet og at det ikke er normalt å gjøre tungt arbeid, som å lese forskningsartikler eller skrive rapporter, uten å bli distrahert.
– Så lenge du har en normaltfungerende konsentrasjon, så klarer du å gå tilbake til det du driver med etter at du har blitt distrahert, sier hun.
Annonse
Sørensen mener det viktigste er at du får med deg det du skal. Hun legger til at det å velge ut hvilken informasjon som er viktigst, også er en side ved konsentrasjon.
– Det er jo ikke nødvendigvis sånn at man skal kunne alt som står i en forskningsartikkel.
Sørensen understreker at hun ikke har forskning på dette, men hun mener at vi ikke har blitt dårligere til å konsentrere oss om skole eller arbeid, selv om det føles lettere å se en film eller scrolle på sosiale medier enn å lese en bok på fritiden.
Ingen grunn til panikk
Har digitaliseringen ødelagt vår evne til langlesing? Det kan virke som at de lærde strides.
PISA-undersøkelsen viser at unge leser mindre på fritiden. Likevel har leseferdighetene holdt et stabilt nivå. Det kan komme av at vi leser på flere andre måter enn det vi tradisjonelt har tenkt på som lesing - for eksempel leser mange nyheter på nett istedenfor på papir.
Vi rapporterer at vi opplever det som vanskelig å konsentrere oss om å lese lange tekster. Men det at vi opplever lesing som vanskelig, trenger ikke å bety at vi ikke får med oss lesestoffets innhold.
Forskerne er optimistiske. Både leseforsker Anne Mangen og psykologiprofessor Lin Sørensen er enige om at det er mulig å trene opp konsentrasjonen. Mangelen på forskning på feltet viser samtidig at det er behov for mer forskning på langlesing i digitaliseringens tidsalder.
