- Mer forskning i IKT-næringen
Skal norsk IKT-næring hevde seg internasjonalt i tiden som kommer, må det satses mer på FoU-prosjekter, mener Hans Petter Dahle i IKT Norge.
- Hvis Norge skal kunne konkurrere, må vi jobbe mer effektivt, vi kan ikke konkurrere på timepris. Vi må automatisere en del av prosessene som inngår i programvareutvikling, sier Hans Petter Dahle i IKT Norge.
- Bransjen blir nødt til å tenke og jobbe smartere, for å kunne svare på konkurransen fra lavkostland som India, Kina og de baltiske stater.
Høyere tempo
Utviklingen av programvare skjer i stadig høyere tempo. En del programvare har vært beheftet med mye feil, for eksempel i mobiltelefoner. Dette kunne vært unngått ved systematisk gjenbruk av kvalitetssikrede komponenter.
Det er også hovedidéen i Eureka-prosjektet Families, der en rekke av Norges fremste IKT-bedrifter og forskningsinstitusjoner deltar. IKT Norge er norsk partner i prosjektet, og fungerer som veiviser for norske bedrifter som vil delta i europeiske forskningsprogrammer.
- For at programvaren skal bli bedre, må produksjonen effektiviseres. Programvareutvikling skjer best og mest effektivt ved bruk av system- og produktfamilier, der de samme komponentene, som arkitektur, designmodeller og kildekode, benyttes i mange ulike produkter. Det er den samme filosofien som hos en bilprodusent, forklarer prosjektleder Dahle.
De norske deltakerne i det europeiske Families-prosjektet er foruten IKT Norge, AKVAsmart, Det Norske Veritas, Ericsson Norge, EDB Telekom, Finale, Karde, NTNU, SINTEF, SuperOffice, Visma og Universitetet i Oslo. De ser alle muligheten for å bli mer effektive i utviklingen av programvare.
Gjenbruk av programvare
- Mange har prøvd, men det er vanskelig å få til høy grad av gjenbruk av programvare. Hvis man velger et gitt domene og lager gjenbrukbare produkter, er det større sjanse for å lykkes, sier Dahle.
Han trekker frem Det Norske Veritas (DNV) som eksempel. De har valgt en software factory approach, og har enegen enhet, Brixtm, for etablering av felles gjenbrukbare komponenter og rammeverk. DNV har en stor systemfamilie som heter Nauticus, som bruker Brix-komponenter.
Nauticus er en stor suksess, som har gitt DNV økte markedsandeler innen klassifisering. DNV Software, som deltar i Families-prosjektet, har mer enn 3 000 kunder i 55 land.
Et annet eksempel er AKVAsmart, en bedrift på Bryne som leverer kompetanse, utstyr og informasjonsteknologi til akvakultur-industrien. Avdelingskontorene i Trondheim og Chile lager software som brukes i oppdrettsnæringen til å planlegge og styre produksjonen.
Krevende, men nyttig
- De norske deltakerne sier det er helt sentralt å være med i denne typen prosjekter. Det gir verdifullt innblikk i hva som finnes av ny teknologi for å utvikle systemer og produkter, og gir mulighet til å delta i utviklingen av ny teknologi på en kostnadseffektiv måte, forteller Dahle.
IKT Norge formidler resultater og erfaringer fra store europeiske prosjekter til det norske IKT-miljøet, og har utarbeidet håndbøker for programvareutvikling.
- Det er atskillig interesse blant norske IKT-bedrifter for å delta i europeiske prosjekter. Men det er relativt krevende å gå inn i prosjekter av typen Families, der man deltar på linje med industrigiganter som Nokia, Philips og Siemens, sier Dahle.
IKT Norge har deltatt i Eureka-clusteret Itea, der Families har inngått siden 2001, og har god oversikt over hva som rører seg innen IKT-sektoren i Europa. Det ser ut til å bli hardere konkurranse om å få godkjent prosjekter under EUs rammeprogrammer. Dermed fremstår deltakelse i fellesprosjekter som Families som et godt og stadig mer aktuelt alternativ.