Reinsdyr uten døgnrytme

Det er dårlig med dagslys når nissen vekker reinsdyra til julekveldsdysten. Men det gjør ikke så mye. Rudolf tar nemlig ikke fem øre for å snu døgnet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De aller fleste skapninger på kloden har ei indre klokke som tikker sånn omtrent rundt en 24-timers runde. Og spising, soving, utfolding av blader og andre dagligdagse foreteelser er plottet inn på bestemte tidspunkter på dette indre uret.

Men der sommeren har midnattssol og vinteren har evig natt kan det bli rot i systemet. Da forskere fra Universitetet i Tromsø undersøkte reinsdyr fra to flokker i Norge og på Svalbard, oppdaget de at dyra manglet døgnrytme i store deler av året

Indre klokke

- Biologiske klokker er mekanismer som er innebygd i genene og som gjør vesenene i stand til å forberede seg på forutsigbare endringer i omgivelsene, sier Karl-Arne Stokkan fra Universitetet i Tromsø, en av forskerne bak reinsdyrrapporten.

- Resultatet er mange såkalte biologiske rytmer, for eksempel vår egen søvn/våkerytme.

Men de indre klokkene er ikke helt uavhengige av verden på utsida. Derimot stilles de gjerne etter ytre signaler, som skiftningene i lys og mørke mellom natt og dag. Men hva skjer da under midnattssol eller vintermørke langt mot nord?

- Dyra som lever i disse områdene opplever markerte skiftninger mellom dag og natt bare i til sammen 18 uker hvert år. Så hvordan kan en nøyaktig biologisk tidsstyring skje under slike forhold?

Det var dette spørsmålet som var bakgrunnen for undersøkelsen til Stokkan og kollegaene hans.

Målte bevegelser

- Vi utstyrte reinsdyr med halsbånd påmontert små dataloggere som registrerer dyras bevegelser, hvert tiende minutt i et helt år, forklarer Stokkan.

Seks av dyra forskerne fulgte var i en flokk som holdt til rundt 70 grader nord på Finnmarksvidda, og de andre seks var fra en flokk ved 78 grader nord på Svalbard.

- Vi studerte både svalbardrein og norsk rein av to grunner. For det første er de utsatt for forskjellig lysklima gjennom året. Dernest er norsk rein typiske flokkdyr mens svalbardrein går mer for seg selv eller i små grupper. Dette kan ha betydning for aktivitetsmønsteret, sier Stokkan.

Resultatene viste at ingen av reinsdyra virker helt som oss andre. Særlig ikke svalbardreinen.

Helt vill

- Alle reinsdyra hadde i store trekk et aktivitetsmønster som er typisk for drøvtyggere, med korte aktivitetsperioder avløst av korte hvileperioder, gjennom hele døgnet og gjennom hele året, sier Stokkan.

Men i motsetning til mennesker og mange andre dyr så det ikke ut til at reinen hadde noen døgnrytme om sommeren. Svalbardreinen hadde det heller ikke om vinteren. Først da det ble klart skille på natt og dag, fikk dyra 24-timersrytme.

- Hos norsk rein ble det typiske drøvtyggermønsteret tydelig organisert når dyra opplevde en lys/mørkerytme gjennom høsten, vinteren og våren. Da viste de høyest aktivitet i den lyse delen av døgnet, med markerte aktivitetstopper morgen og kveld.

Fordel

Det merkelige mønsteret til reinen er imidlertid ikke det eneste eksemplet på at mørketid og midnattssol kan lage røre i døgnrytmen. Tidligere forskning har nemlig vist at svalbardryper roter med tida, de også.

- Vi mener at denne formen for fravær av døgnrytme kan være en generell egenskap hos polare dyr. Dette er nok en atferd som kan være en fordel når omgivelsene er konstante og uten rytmer, når det ikke er noen forskjell mellom dag og natt, sier Stokkan.

Og hvem vet. Kanskje dette også kan forklare hvordan julenissen får økonomien til å gå rundt, midt i julestria?

Jeg mener, uten døgnrytme får vel ikke reinsdyra noe nattillegg heller?

Referanse:

B. E. H van Oort, N. J. C. Tyler, M. P. Gerkema, L. Folkow, A. Schytte Blix & K-A. Stokkan, Circadian organization in reindeer, Nature, 438, s 1095-1096, 22. desember 2005.

Powered by Labrador CMS