Tapstallene på sau har gått ned selv om antall rovdyr har økt, og myndighetene vil satse sterkere på forebyggende tiltak.

Rovdyrskader er et betydelig problem for sauenæringen - både økonomisk og emosjonelt. På bildet ser du et lam drept av Jerv.

Totalt ble det for beitesesongen 2004 erstattet 30 500 sau som drept av fredet rovvilt, og det ble utbetalt drøyt 51 millioner kroner i erstatninger. Både myndighetene og sauenæringen er opptatt av å finne tiltak som kan redusere tapstallene.

Ulv og bjørn

Særlig i områder med ulv og bjørn har det vært satt i gang store og tunge tiltak for å redusere skadetallet.

Disse to artene kan påføre enkelte saueeiere store tap, men på landsbasis er det jerven som er den desidert største skadegjøreren.

Bioforsk Nord Tjøtta har lang erfaring med rovviltproblematikk, og gjennom de siste 15 årene har man brukt mye tid på å prøve ut nye tiltak og å samle erfaringer fra andre sauebruk som har forsøkt ulike tiltak.

- Med det kunnskapsnivået vi nå har kan vi i større grad vektlegge informasjonsformidling, sier FoU-leder Ronald Bjøru.

Tapstallene har gått ned i løpet av de siste årene, til tross for at antall rovdyr har økt i den samme perioden.

Fire effektive tiltak

I tiden som kommer vil Miljøverndepartementets midler til forebyggende tiltak i stor grad være øremerket tiltak som har vist seg å gi god effekt. Erfaringene fra Nordland viser at det er fire ulike tiltak som synes å være særlig effektive:

• rovdyrsikker inngjerding
• tidlig sanking
• bruk av vokterhund
• flytting av sau til rovdyrfrie områder

Ikke alle måter å benytte vokterhund på, er egnet eller økonomisk regningssvarende.

Bruk av vokterhund på inngjerda beiter og bruk av patruljerende vokterhund har imidlertid vist å gi svært god effekt når tapene ikke har vært for store.

- Vår innfallsvinkel til arbeidet med konflikten rovdyr/beitedyr er at det skal være god økonomi i tiltakene som velges. Derfor har vi blant annet sett på skjøtsel av beredskapsarealer for å gi best mulig tilvekst gjennom beitesesongen, sier Bjøru.

Kunnskap om tiltak

Bioforsk Nord Tjøtta samarbeider med Direktoratet for naturforvaltning (DN) for å systematisere kunnskapen om forebyggende tiltak.

Om kort tid vil det bli publisert en rekke faktaark om hvilke tiltak som fungerer, hvilke tiltak som ikke fungerer og om kostnadene ved de ulike tiltakene.

Denne kunnskapen danner også grunnlag for et seminar om forebyggende tiltak som skal kjøres for samtlige fylkesmenn og regionale rovviltnemnder i Norge. Det første seminaret er allerede avholdt og de øvrige vil bli arrangert i løpet av første kvartal 2006.

Videre har Bioforsk Nord Tjøtta fått i oppdrag fra DN å utarbeide standarder for forebyggende tiltak. Disse skal benyttes av fylkesmenn og rovviltnemnder ved bevilgning av penger.

Rovviltportalen

- Vi samarbeider tett med andre institusjoner som arbeider med rovviltspørsmål, blant annet NINA og andre enheter i Bioforsk. Sammen forsøker vi nå å samordne alt som gjøres innenfor rovvilt, rovviltkonflikter og rovviltdempende tiltak, sier FoU-leder Ronald Bjøru.

Det skal blant annet etableres en felles nettportal. Her samarbeides det også med institusjoner som Høgskolen i Hedmark og NTNU.

Målgruppa for portalen blir både næring, forvaltning, skoler og allmennhet. Her vil man gjøre tilgjengelig bred informasjon om rovviltøkologi, forebyggende tiltak, bestandsovervåkning, rovviltkommunikasjon, lisensjakt og så videre.

Målet er at rovviltportalen skal være klar innen 1. april 2006.

Ingressfoto ved I. Hansen