Ungdom har aldri vært mer på skjerm, og ingen vet helt hva konsekvensene er.

For mange som har hatt en digitalfri oppvekst, er spørsmålene mange og bekymringene store:

Blir ungdom egentlig smartere av skjermen? Eller blir de dummere? Blir de ulykkelige eller lykkelige? Når bør foreldre ta grep? Og lærer de egentlig noe når de bruker nettbrett på skolen?

Ikke minst, hvilke farer utsettes unge for på nett?

les også

Nordmenn er på internett rundt 4 timer daglig

Like viktig som lys og varme

Christer Hyggen er forsker ved forskningsinstituttet NOVA og er spesielt opptatt av digital oppvekst. Han er en av dem som deltok på et møte om ungdom og skjerm på Arendalsuka mandag.

– Det siste tiåret har mobiltelefoner og nettbrett mer eller mindre transformert hvordan vi lever livene våre, sier Hyggen.

De nye livene våre er en direkte konsekvens av teknologisk utvikling, men det er også en villet utvikling, ifølge Hyggen.

– I Hurdalsplattformen likestilles rett til høyhastighets-internett med retten til strøm. Det er fordi politikerne har sett at tilgang på internett er helt avgjørende for at folk skal kunne delta i samfunnet.

Harde fronter

Hyggen mener det er en polarisering i debatten om digitale medier og ungdom.

– Noen er veldig redde for hva det gjør med barn. Og så finnes det en teknopositiv motpol som mener at alt er bra, sier han.

– Hvis disse polene får stå uimotsagt, kan det komme i veien for jobben med å sikre at alle barn og unge har tilgang og kompetanse til å delta i den digitale verden de lever i. 

Urealistiske bekymringer?

– Krisemaksimerer vi hvordan det digitale påvirker barna våre?

– De aller fleste barn og unge glir ukomplisert over i det digitale og tilbake til den fysiske hverdagen, sier Hyggen til forskning.no.

Han og kollega Idunn Seland har analysert norske avisartikler om barn og unges bruk av digitale medier de siste tiårene.

Og det viser seg at hovedtyngden av saker er preget av bekymring for skjermbruk blant unge.

Deretter så forskerne på skjermvanene til de unge og det faktiske ubehaget de opplevde.

– Det vi så, var at bekymringsfokuset ikke helt stemte med realitetene. De aller fleste barn og unge lever sine liv uten nettmobbing og nettovergrep, sier Hyggen.

Unge jenter og sosiale medier

Det er likevel noen grupper som sliter.

– Det er for eksempel enighet om at barn og unges digitale oppvekst kan ha negative konsekvenser for noen grupper, spesielt jenter og bruk av sosiale medier, sier Hyggen.

– Her er det mye forskning som tyder på at overdreven bruk kan ha uheldige konsekvenser for deres psykiske helse.

Men forskningen er ikke helt entydig, skal vi tro nye artikler på forskning.no:

I forrige uke publiserte Folkehelseinstituttet en studie som viser en sammenheng mellom negative opplevelser i sosiale medier og mental helse hos ungdom.

Mens forrige helg publiserte NTNU en studie som tyder på at barn og unge ikke blir deprimerte av sosiale medier.

Forskere er altså ikke helt sikre på hvordan ungdom blir påvirket av Snapchat, TikTok, Instagram og YouTube.

Skaper krangling i familien

Hyggen kaller det for digital oppvekst.

– Digital oppvekst endrer både familielivet og skolehverdagen. Den endrer ikke bare måten vi organiserer oss på, hvordan vi holder kontakten og hvordan vi snakker sammen. Digitale enheter som mobiltelefoner og nettbrett kan også være en stor kilde til konflikt i familien, for eksempel knyttet til skjermtid.

Når det gjelder digitalisering av skolen, observerer Hyggen en pågående debatt.

– Dette handler i bunn og grunn om en ny kamp om elevens oppmerksomhet, sier Hyggen.

Mange foreldre er bekymret for barnas læringsutbytte. Er lærerne i stand til å ta i bruk de digitale verktøyene, og er de oppmerksomme på utfordringene?

– Det digitaliseringen gjør, er at den binder sammen skole, familie og fritid på en måte vi ikke har sett før, sier Hyggen.

– Dette er viktige oppvekstarenaer, og grensene mellom dem er blitt porøse, de er i ferd med å gli over i hverandre.

De som utestenges

Hyggen er spesielt opptatt av dem som blir holdt utenfor den digitale oppveksten. Han kaller det «digital deprivasjon», altså mangel på digital deltakelse.

– Når alt det sosiale, i tillegg til skolearbeid, blir flyttet over på digitale medier, er det spesielt viktig å være obs på dette, sier han.

– Vi må sikre at alle barn og unge har tilgang til høyhastighets-internett. I Norge er den fysiske infrastrukturen for dette veldig god. Det er betydelig større utfordringer for resten av Europa.

Det at både det sosiale og undervisning gjøres digitalt, kan være med på å øke forskjellene mellom folk, forteller han.

– I større familier med begrenset inntekt, kan det være mindre tilgang til mobiltelfon, PC-er og nettbrett. Da må barna og foreldrene kanskje forhandle om hvem som får bruke dem, sier Hyggen.

– Det kan også være begrenset hvor mye støtte barna får fra foreldrene på grunn av manglende kompetanse på det digitale.

Ikke lenger skille mellom fysisk og digitalt

– Kanskje vi ikke lenger kan skille mellom det digitale og det fysiske livet blant unge, foreslår Hyggen.

Unge folk bruker for eksempel spillplattformer som «Fortnite» for å avtale å spille basket i skolegården. Eller de bruker YouTube når de diskutere lekser.

– Samtidig virker det som at barn og unge er klar over at det er et skille. De tenker ulikt om aktiviteter i skolegården enn på nettet.

– De har andre uskrevne regler om hvordan man oppfører seg digitalt enn om hvordan man oppfører seg i skolegården. De vet at de blir observert når de er i det digitale, sier Hyggen.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Forsker om dataspill: – Et gedigent sosialt eksperiment vi ikke vet konsekvensen av

les også

Snapchats algoritmer hjelper dopselgere