- Det er ingen som er schizofrene slik flere medier har uttrykt det. Det er en sykdom eller lidelse, ikke en personkarakteristikk. Omtrent én prosent av Norges befolkning har eller har hatt schizofreni, og de er like forskjellige som andre mennesker.
- De er like snille, slemme, morsomme, kjedelige, kloke, uforstående, rødhårede eller brunøyde som resten av befolkningen.
Det sier Ingrid Melle, professor og forsker ved senter for psykoseforskning ved Universitetet i Oslo.
Hun er bekymret over de mange feiloppfatningene som har dukket opp i media om schizofreni de siste dagene.
- Ikke farligere enn andre
- Uten å kjenne hele innholdet i rapporten, vil jeg si at de psykotiske forestillingene til Breivik gir en ramme som kan forklare hvorfor han har valgt seg de ofrene han valgte.
- Det som gjorde at han handlet på forestillingene sine på den måten han gjorde, handler ikke om at han var psykotisk, men at han i tillegg mangler empati, det vil si innlevelse i andres følelser og opplevelser. Manglende empati er ikke en del av schizofreni, og det er denne egenskapen som har gjort ham så farlig, mener Melle.
Empatien er også med på å bestemme om den terrorsiktede en dag skal angre på det han har gjort. Melle tror ikke Breivik kommer dit.
- Det er empatien som vil ha betydning for om han angrer eller ikke, sier hun.
Melle forteller at hun har snakket med fortvilte pasienter med diagnosen paranoid schizofreni som er redde for å bli plassert i samme bås som Behring Breivik.
Hun ønsker å få frem at personer med psykotiske lidelser generelt sett ikke farligere enn andre mennesker.
- Sannsynligheten for at personer med psykotiske lidelser skal begå planlagte drap er ikke større enn at noen med helt andre medisinske diagnoser, som hjertelidelse, diabetes eller eksem, skal gjøre det, forteller Melle.
Hun sier at den beste måten å forutse voldshandlinger, er tidligere voldshandlinger. Når det gjelder å vurdere risiko går man derfor ikke ut fra folks diagnose, men i stedet ut fra folks historie.
Studier antyder at personer med psykiske lidelser bruker rusmidler oftere enn andre. Det er også en omdiskutert teori at personer med schizofreni som også bruker rusmidler er mer voldelige. Ettersom de i tillegg er i en gruppe som bruker rusmidler oftere, kan dette øke voldsrisikoen hos disse menneskene, men det skyldes da rusmisbruket, ikke lidelsen i seg selv, ifølge forskeren.
- Ikke forvirret
- Flere relativt fremstående personer har gått ut i media og sagt at de ikke trodde at terrorhandlingene kunne være utført av en psykotisk person, fordi de var så godt planlagt. Personer med psykotiske lidelser er ikke forvirret.
- De vet hvem de er, hvor de er og hva de holder på med, men handlingene deres kan være bestemt av den indre forestillingsverdenen deres. Enkelte personer med psykoser har vansker med sin planleggingsevne, mens andre har gode planleggingsevner. De er ikke intellektuelt redusert, sier Melle.
Hun legger til at personer med psykoser kan ha ulogiske forestillinger om hvordan ting henger sammen.
Men ettersom sykdomsbildet er så ulikt fra person til person, er det noen som kan gå med ubehandlede symptomer på psykotiske lidelser i lang tid og fremdeles klare seg i hverdagen.
- Vi vet alle sammen at ting vi tenker ikke alltid bør sies høyt, og mennesker som har vrangforstillinger kan også la være å fortelle verden om forestillingene sine, for eksempel hvis de vet at andre ikke deler synet deres, eller de er bekymret for konsekvensene det kan få hvis de forteller, sier Melle.
- Hos noen pasienter er det tydelig for andre at de lever i sin egen verden, mens andre kan fremstå helt vanlig, forteller Melle.
Hun sier at lidelsen er episodisk hos de fleste, noe som betyr at pasientene kan ha symptomer i kortere eller lengre perioder, og ha perioder med mindre eller ingen symptomer. Noen har episoder som kan gå over uten behandling, men det er omdiskutert hvor ofte det skjer.
- I Behring Breiviks tilfelle sies det av psykosen har vært konstant over lang tid. Det er ingen tidsbegrensning på hvor lenge en ubehandlet psykose kan pågå.
Vanskelig, men ikke umulig
På spørsmål om en person kan lure psykiateren eller psykologen til å gi diagnosen paranoid schizofreni, svarer Melle at dette er vanskelig, men ikke umulig.
- Visse typer symptomer opptrer oftere sammen, mens andre symptomer ser man veldig sjelden sammen. Å fremstille en gruppe symptomer som vanligvis hører sammen slik at det virker konsistent, ville kreve ganske mye kunnskap om hvordan disse lidelsene vanligvis fremtrer, sier forskeren.
Pål Grøndahl er psykologspesialist ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsel- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst, og var blant annet sakkyndig i den såkalte lommemannsaken.
Han mener at det å bli erkjent strafferettslig utilregnelig ikke er noe positivt utfall for den terrorsiktede.
- Å være i tvungen psykiatrisk behandling er ikke noen dans på roser. Tvangsmedisinering er for eksempel ingen spøk, sier Grøndahl.
Rettspsykiateren forteller at personalet observerer pasientene hele tiden, i motsetning til all alenetiden de innsatte har på cella i fengselet.
Den største forskjellen er imidlertid at de som blir dømt til tvungen psykisk helsevern får en mer målrettet behandling enn de ville fått i fengselet. Ut over det er hverdagen ganske lik, med muligheter for skole og arbeidstrening i visse tilfeller.
- Det er ikke noe hotell vi snakker om. Det er et lukket sykehus versus en lukket fengselsavdeling. Han kan holdes der livet ut, om nødvendig.
Debatt om tilregnelighet
At sinnslidende mennesker ikke skal straffes på lik linje med andre, har vært en del av Norsk rettssystem i 800 år, men Grøndahl er positiv til den gryende debatten om utilregnelighet i rettssystemet.
- Jeg syns det er en veldig relevant debatt, for det er enkelte som mener at det er inhumant å automatisk bli erklært utilregnelig uansett hva de har gjort fordi de får en diagnose.
Grøndahl presiserer at retten kommer til å gå sin gang, og at Behring Breivik kan bli sittende i fengselet på Ila til saken kommer opp i april neste år.
Melle er negativt innstilt til det å løse opp dagens rettslige bruk av utilregnelighet.
Hun frykter det kan føre til at psykisk syke personer settes i fengsel, i stedet for at fokuset settes på nødvendig psykisk helsehjelp til disse personene.
- Denne saken er en av de få gangene i moderne tid hvor dette prinsippet settes på prøve. Det var mye snakk om å ikke la hendelsene 22. juli gå ut over det norske samfunns rettsoppfattelse på det tidspunktet alle trodde det dreide seg om politisk terrorisme.
- At dette nå ser ut til å oppfattes annerledes når vi har å gjøre med en person med psykisk sykdom er ganske forstemmende, og vi får vel bare ha tillitt til lovgivende myndigheter når det har roet seg, avslutter hun.
Saken er oppdatert 1/12 klokken 10:05
Skriv en kort begrunnelse!