– Men den kraftige økningen av livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og hjerneslag og risikofaktorer for disse sykdommene som for eksempel fedme, kan føre til en økning av depresjon i Norge.
Det sier forsker Kari Kvaal ved Høgskolen i Oslo.
Hun viser til flere internasjonale studier som dokumenterer at det er en nær sammenheng mellom livsstilssykdommer og depresjon.
Resultatene kommer fra store epidemiologiske forskningsundersøkelser hvor de samme personene undersøkes flere ganger (longitudinell undersøkelse).
Advarer mot utviklingen
Kvaal er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Hedmark, og har forsket på mental helse i en årrekke. Nå advarer hun mot utviklingen.
Livsstilssykdommer øker ikke bare risikoen for depresjon. Det virker også andre veien. Depresjon kan også øke risikoen for livsstilssykdommer. Det viser blant annet publikasjoner fra HUNT-studien i Nord Trøndelag.
Det er ikke bare enkeltmennesket som rammes, depresjon vil også bli en stadig større belastning på velferdssystemet.
I 2020, eller kanskje tidligere, vil depresjon være den nest viktigste årsaken etter hjerte- og karsykdommer, til hva som gjør folk uføre, ifølge WHO.
Flere faktorer
Kvaal understreker at det er mange faktorer som kan føre til depresjon, men at mye kan forebygges hvis vi tar tak i risikofaktorene.
Epidemien av livsstilssykdommer, som WHO karakteriserer det, er en viktig faktor.
Det som gjør utviklingen ekstra alvorlig i årene som kommer, er at økende økonomiske ulikheter i samfunnet kombinert med eldrebølgen bidrar til at flere rammes av depresjon.
Eldre mest utsatt
Forskning viser nemlig at depresjon er mer utbredt blant eldre.
I gjennomsnitt rammes 12 prosent av hjemmeboende eldre av depresjon, ifølge en europeisk studie av eldre i 14 land. Resultatene varierer mellom 10–15 prosent.
Fra 2011 vil Norge få 15 000 eldre (over 65 år) per år. Det betyr enda flere deprimerte.
Forklaringene på at flere eldre blir deprimerte er mange:
– Det kan være tap av venner og familier, ensomhet, et samfunn som ikke er opptatt av de eldre, og at det brukes lite ressurser på denne aldersgruppen, ifølge Kvaal.
– Det er også mangel på kompetanse om eldre og psykiske lidelser. I tillegg er psykisk lidelse hos eldre komplisert på grunn av denne gruppen også har somatiske sykdommer, sier hun.
Depresjon er farlig
– Depresjon er også en farlig sykdom, sier Kvaal.
Spesielt blant eldre.
En studie i Sverige viser at blant deprimerte eldre er det 59 ganger større sjanse for å dø hvis de får et tilbakefall etter behandling, enn for andre. Årsaken er selvmord.
Fattig og deprimert
Men depresjon er ikke bare en alderssykdom, det er også en fattigdomsrelatert sykdom, slik WHO har definert det.
Utbredelsen av depresjon er høyere i lavinntektsland, påpeker Kvaal som for tiden forsker på psykiske lidelser blant eldre i Litauen.
– Selv om vi har utfordringer i Norge, er de små sammenliknet med forholdene i Litauen, både på grunn av landet var en del av Sovjetunionen hvor psykiske lidelser var forbudt, og at finanskrisen har rammet hele Baltikum hardt.
Forskjellene øker
Økende økonomiske forskjeller i rike land kan imidlertid føre til flere deprimerte også her.
Norge er intet unntak. Inntektsforskjellene i Norge har økt de siste 20 årene, ifølge regjeringens fordelingsutvalg.
Antall nordmenn som lever under lavinntektsgrensen er økende, og i dag har 360 000 personer lav inntekt.
Det er flere grunner til at fattigdom kan føre til depresjon. Det kan handle om økonomiske problemer, om å føle seg mislykket, om å få hverdagen til å henge sammen og om skam.
– Det er ofte skambelagt å være fattig i et rikt land som Norge, sier Kvaal.
Skriv en kort begrunnelse!