– Problemet er større enn det burde være. Vi snakker her om at et stort felt med kunnskapsbasert behandling som ikke brukes for hva det er verd. Det er synd, ikke minst for pasientene.
Det sier førsteamanuensis Berit Johannessen ved Universitetet i Agder.
Sammen med kollegene Ingjerd Karin Skagestad og Anne Mari Bergkaasa har Johannessen sett nærmere på hvordan mat og riktig ernæring sees på og brukes i behandlingen av psykiatriske pasienter, med et særlig fokus på pasienter som lider av depresjon.
Undersøkelsen publiseres i tidsskriftet Complementary Therapies in Clinical Practice.
Mindre mottakelige for behandling
Og resultatet av undersøkelsen er nedslående, sett fra et ernæringsmessig synspunkt.
– Vi ble mildt sagt overrasket. Til tross for at det er veldokumentert at mat kan brukes som medisin, og at ernæringsmessig riktig mat har stor betydning for psykisk velvære, er det samtidig en tilsynelatende betydelig kunnskapsløshet rundt dette i psykiatrien, forteller Johannessen.
Resultatet er at mange pasienter er feilernærte – eller ikke får så god ernæring som mulig.
– Psykologisk behandling – særlig av deprimerte mennesker med selvmordstanker - får dermed et dårligere utgangspunkt enn det kunne ha hatt. De er rett og slett ikke like mottakelige for behandling som de ellers kunne ha vært, sier hun.
Ingen tar ansvar
I undersøkelsen har forskerne gjennomført intervjuer med psykiatere, samt hatt spørreskjema ute blant sykepleiere og sykepleierstudenter i praksis ved flere psykiatriske institusjoner i Sør-Norge.
– Funnene fra intervjuene og svarene fra sykepleierne samsvarer med resultatene fra studentenes kartlegging av praksis ved psykiatriske avdelinger.
– Sykepleierne mener det er legenes og psykiaternes ansvar, mens psykiaterne mener dette ikke sorterer under dem. Følgelig er det ingen som tar ordentlig fatt i problemstillingen, sier Berit Johannessen.
Slipper å spise fisk
Forskerne fra Agder så i undersøkelsen særlig på fisk og omega-3-fettsyrer, som en vet er en medvirkende faktor i utviklingen av mental helse. En vet også at mennesker best får i seg omega-3-fettsyrer ved å spise fisk.
Likevel kunne forskerne ikke påvise at det legges vekt på å få pasientene til å spise fisk.
– Tvert imot, vil jeg si. Ved to tilfeller oppdaget vi faktisk at en lege hadde skrevet ut legeattest på at pasienter ikke skulle ha fisk til middag, uten annen tilsynelatende grunn enn at pasientene ikke likte fisk, sier Berit Johannessen.
Vet ikke hvorfor
Hvorfor mat og ernæring ikke sees på som viktig i psykiatrien, har forskerne ikke nok data til å trekke neon konklusjon om. Men de peker blant annet på at temaet så å si er fraværende både i legenes, psykiaternes og sykepleiernes utdanning.
– Vi har dokumentert at mat og ernæring ikke sees på som medisinsk vesentlig i psykiatrien, selv om det er veldokumentert at det kan være det. Hvis det er ønskelig å gjøre noe med det, kan en for eksempel styrke bevisstheten om dette i utdanningen av helsepersonell.
– I tillegg bør en også ta en grenseoppgang for å få klargjort hvem det er som har et særlig ansvar for at pasientene får sunn og ernæringsrik mat – til det beste for dem selv, sier Johannessen.
Hun legger til at undersøkelsen som nå er gjennomført dokumenterer tilstanden i Agder, men at det er lite som tyder på at den er vesentlig annerledes andre steder i landet.
Referanse:
Johannessen, Skagestada & Bergkaasa: Food as medicine in psychiatric care: Which profession should be responsible for imparting knowledge and use of omega-3 fatty acids in psychiatry, Complementary Therapies in Clinical Practice, In Press, Corrected Proof, Available online 23 September 2010, doi:10.1016/j.ctcp.2010.08.001.
Skriv en kort begrunnelse!