Nye arkeologiske funn utfordrer hypotesen om at det moderne mennesket utryddet neandertalerne da de gjorde sin innmarsj fra Afrika til Europa.
Funnene, som er en barnetann og redskaper av stein, tilsier at moderne mennesker fantes i Europa allerede for 54.000 år siden. Det er 12.000 år tidligere enn forskere hittil har antatt.
Den nye dateringen kan dermed tyde på at neandertalerne og moderne mennesker har levd sammen i lang tid.
Forskningen er publisert i tidsskriftet Science Advances.
– Omskriver historiebøkene våre
Redskapene og barnetanna ble oppdaget i hulen Mandrin i Rhônedalen sør i Frankrike.
– Vi er nå i stand til å vise at Homo sapiens ankom 12.000 år før vi forventet, og denne populasjonen ble deretter erstattet av andre neandertaler-populasjoner. Og dette omskriver, bokstavelig talt, alle historiebøkene våre, sa Ludovic Slimak, professor ved universitetet i Toulouse, til BBC.
Neandertalerne fant veien til Europa for 400.000 år siden. De skal ha dødd ut for rundt 40.000 år siden, ikke lenge etter at de moderne menneskene kom til kontinentet fra Afrika.
Den nye oppdagelsen i grotta antyder altså at de to artene kan ha levd sammen i Europa i mer enn 10.000 år før neandertalerne døde ut.
Vekslet mellom neandertalere og Homo sapiens
Jo lenger ned arkeologene gravde, jo lenger tilbake i tid kunne de se. De nederste lagene viste rester av neandertalere som bodde i området i rundt 20.000 år.
Men så fant teamet en barnetann tilhørende et moderne menneske. Denne lå i et lag som dateres tilbake til rundt 54.000 år siden. Forskerne fant også steinredskaper, laget på en måte som ikke kan kobles til neandertalere, i det samme laget.
Bevisene tyder på at de moderne menneskene bodde på stedet i en relativt kort periode, muligens rundt 2.000 år, og at det så var ubebodd. Neandertalerne kom deretter og okkuperte stedet i flere tusen år inntil moderne mennesker kom tilbake for rundt 44.000 år siden.
Kun ett år imellom
– Vi viser i vår artikkel at det er mindre enn ett års tid mellom den siste gangen neandertalere bodde i hulen og den første sapiens-bosetningen. Dette er virkelig kort tid, skrev Ludovic Slimak i en e-post til Forskning.no.
For å finne ut av dette brukte arkeologene en metode der de analyserte sot-avsetninger i huletaket.
Han skriver videre at moderne mennesker brukte nøyaktig de samme områdene som neandertaler-gruppene, og at de satt på den samme kunnskapen.
Hvordan er det mulig over et så stort område, bestående av mange fjell og åser? spurte han seg.
Annonse
Arkeologene antar at det har vært en direkte overføring av kunnskap fra neandertalerne til de moderne menneskene.
– Moderne mennesker vil da ha hatt direkte kontakt med lokalbefolkningen. De kan ha hatt neandertaler-speidere blant seg for å veilede dem, for eksempel.
Han skriver at en slik idé ikke ville være noe nytt under solen.
– Dette er nøyaktig hva som skjedde da europeere begynte koloniseringen av Amerika eller Australia.
Et annet viktig funn var at steinredskapene lå i det samme laget som tanna til et moderne menneskebarn. Redskaper laget på denne måten har blitt funnet på noen få steder tidligere, i Rhône-dalen og Libanon, men til nå har forskerne vært usikre på hvilken menneskeart som laget dem.
Noen av forskerne spekulerer i om de mindre redskapene kan være pilspisser. Hvis det bekreftes, vil det være litt av en oppdagelse, skriver BBC.
At det moderne mennesket begynte å bruke pil og bue kan ha vært grunnen til at de klarte å overvinne neandertalerne for 54.000 år siden. Hvis det var tilfelle, var det riktignok bare en midlertidig seier, for neandertalerne kom tilbake.
Homo sapiens seiret til slutt
Hvis det ikke er sånn at arten vår utslettet neandertalerne umiddelbart, hva var det da som ga oss overtaket til slutt?
Det finnes mange ulike teorier. Blant annet de moderne menneskenes språkkunnskaper og evne til å lage våpen. Vi skal også ha vært bedre til å bygge nettverk og hadde større sosiale grupper. Videre lagret vi kunnskap bedre, og kunne bygge videre på det vi hadde lært. Dette kan du lese mer om i denne forskning.no-kommentaren.
Idéen om en langvarig sameksistens med neandertalere passer også inn med oppdagelser som ble gjort i 2010. Det moderne mennesket har nemlig en liten mengde neandertaler-DNA.
Ikke nok bevis
Annonse
Marie-Hélène Moncel, forskningsdirektør ved Naturhistorisk museum i Paris, mener at oppdagelsen av bare én moderne menneskelig tann ikke er nok til å endre datoene for det moderne menneskets ankomst til Europa.
Hun sa at funn av skaller også må til.
– Tenner er ikke nok, vi må finne rester av kranier for å være sikre, sa Moncel til CNN.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?