Brontosaurus eller apatosaurus? I over hundre år har man trodd at de var én og samme art. (Foto: Science Photo Library, NTB scanpix)

Brontosaurus er tilbake

Det er ikke alltid så lett å forske på noe som døde ut for millioner av år siden. Nå mener forskere at brontosaurus var en egen art allikevel.

Hadde du egentlig fått med deg at brontosaurus egentlig ikke har vært regnet som en egen art på over hundre år? På bildet: en brachiosaurus. (Foto: Colourbox)

Brontosaurus fikk navnet sitt i 1879. I 1903 viste det seg at den antakelig var det dyret man allerede hadde funnet i 1877, som het apatosaurus.

Brontosaurusen mistet dermed statusen som egen art.

I en ny, stor samlingsstudie fra universitetet i Lisboa er konklusjonen at forskjellene allikevel er store nok til å si at brontosaurus er en egen art.

Nye skjelett

Nye funn av dinosaurskjelett har gjort det mulig å vurdere dette på nytt nå.

– Vi kunne ikke ha forsket like detaljert på dette for 15 år siden, sier hovedforfatteren av studien, Emanuel Tschopp, til The Guardian.

Han legger til at basert på den informasjonen forskerne hadde før, ga det mening å tro at brontosaurus var det samme som apatosaurus.

Tschopp og kollegaene studerte 81 dinosaurskjelett og fant flere forskjeller. For eksempel hadde apatosaurusen tykkere hals enn brontosaurus, og skulderbladene og ankelbena var forskjellige.

Har den vært borte?

Det er nok mange som ikke har fått med seg at Brontosaurus var borte. For selv om den byttet navn for over 100 år siden, har det gamle fortsatt blitt brukt.

Jørn H. Hurum gir Hollywood skylden for navneforvirringen:

– Helt siden den første filmen om King Kong i 1933, har navnet brontosaurus blitt brukt i filmer og TV-serier. Og familien Flint spiser brontoburgere.

Palenteolog Hurum tror det er noe med ordlyden som gjør at navnet klinger bra og er lett å huske.

Nå viser det seg altså at Hollywood har gjort rett i å beholde navnet. Eller?

– Ja, vi får se, sier Hurum.

Det blir debatt

Jørn H. Hurum ønsker brontosaurusen hjertelig velkommen tilbake. Hurum er professor i paleontologi ved Naturhistorisk museum. (Foto: Bjørnar Kjensli)

Forskerne bak studien mener andre forskere må se på om det de har funnet er nok til å la den stå som egen art igjen. Hurum tror det kommer til å bli en debatt.

– Men jeg tror dette resultatet kommer til å stå. 

Hurum sier studien kommer fra forskere som har jobbet med langhalsdinosaurer i lang tid, og at det er en solid og stor samlingsstudie.

– Jeg håper brontosaurusen er tilbake. Det er et veldig godt navn på en dinosaur.

Det er stor uenighet i forskermiljøet om hvorvidt man skal dele opp eller samle dinosaurartene. Noen mener vi allerede har for mange arter i dag.

Forskjeller og likheter

forskning.no har tidligere skrevet om hvorfor det er vanskelig å være helt sikker på om det man har funnet er en ny art eller ikke. I den saken sier dinosaurforsker Jack Horner:

– Av de rundt 800 dinosaurartene vi har i dag, vil jeg tippe at rundt en tredjedel er synonymer – den samme arten, beskrevet under et nytt navn.

– De ser på forskjellene mellom fossilene når de burde identifisere likhetene, mener Jack Horner.

Jørn Hurum er litt enig, selv om han ikke vil plassere seg på verken den ene eller andre siden i artsdebatten:

Ny er sexy

– Spesielt med dinosaurer er det mye mer sexy å finne en ny type enn en man allerede har sett. Så det skjer nok at det legges litt mye vekt på enkelte trekk for å få en ny art.

Han tror ikke dette er siste gangen en dinosaur bytter navn:

– Man har ofte bare deler av dinosaurer, ikke hele skjeletter. Så lenge du ikke har hele skjeletter, er det store muligheter fortsatt for å fjerne eller legge til noen.

Referanse:

Tschopp E, Mateus O, Benson RBJ: A specimen-level phylogenetic analysis and taxonomic revision of Diplodocidae (Dinosauria, Sauropoda.) PeerJ, april 2015. 3:e857

 

Powered by Labrador CMS