En panda vandrer gjennom snøen i naturreservatet Wolong i Sichuan i Kina. (Foto: Michigan State University Center for Systems Integration)

Pandaer søker selskap

GPS-halsbånd viser at pandaer ikke oppfører seg slik som forskerne trodde.

Fem pandaer som lever i den kinesiske Sichuan-provinsen, har fått gleden av å traske rundt med GPS-halsbånd i over et år.

Fem på vandring

Pandaene har også fått navn. Pan Pan, Zhong Zhong og Mei Mei er voksne hunnpandaer. Long Long er en ung hunnpanda, og Chuan Chuan er en hannpanda.

– Pandaer er veldig tilbaketrukne dyr, og det er vanskelig å observere dem i villmarken, sier Vanessa Hull i en pressemelding. Hun er forsker ved Michigan State University, og medforfatter av forskingsartikkelen om panda-vandringen i Journal of Mammology.

Amerikanske og kinesiske forskere har rekonstruert vandringene til disse fem pandaene. GPS-halsbåndene har sørget for at forskerne kunne følge med på hvor pandaene faktisk gjorde av seg gjennom hele året.

Bambus, bambus og mer bambus

Livet til en panda dreier seg mye om bambus og bambusskudd. Planten utgjør nesten hele dietten til bjørnearten, og de fem pandaene tilbrakte all tiden sin i en bambusskog.

I videoen under kan du se hele året i høy hastighet og hvordan pandaene beveget seg gjennom skogen.

Kjent som eremitter

Det mest overraskende var at tre av pandaene valgte å tilbringe litt tid sammen, forteller forskerne bak studien. Pandaer blir gjerne sett på som eremitter.

De tre pandaene oppholdt seg i den samme delen av skogen på det samme tidspunktet, som var utenfor paringstiden.

– Kanskje pandaer ikke lever så ensomme liv som vi har trodd, sier Jindong Zhang, medforfatter av artikkelen og forsker ved Michigan State University.

– Vi kan tydelig se at det ikke er tilfeldig. Det var noe vi ikke forventet på denne årstiden eller i en så lang tidsperiode, sier Hull.

Matvaner

Forskerne så også at pandaene hadde klare rutiner når det kom til mat. Pandaer har kjerneområder hvor de spiser så mye de kan, for så å bevege seg videre til neste felt.

Dette kan de gjøre mange ganger etter hverandre, men det viste seg at pandaene husket steder med mye mat. De kom tilbake til tidligere spisesteder for å se om bambusen hadde vokst siden sist de var der.

Hannpandaen Chuan Chuan var også dyret som dekket flest kilometer. Forskerne spekulerer i om dette bunner ut i paringsiver, og at Chuan Chuan lette etter hunndyr, mens han også luktmarkerte store områder.

Referanse:

Hull mfl: Space use by endangered giant pandas. Blir publisert i Journal of Mammalogy.

Powered by Labrador CMS