Et virus hos hester ligner hepatitt C i mennesker. Dermed kan hestene brukes til forskning på vaksiner. (Foto: Colourbox)

Hesten kan hjelpe mot hepatitt C

Kanskje kan hester brukes til å utvikle en vaksine mot hepatitt C. 200 millioner mennesker er smittet av viruset.

Hepatitt C

Hepatitt C-virus kan ha smittet en person mange år før det gir synlige tegn på sykdom. HCV angriper levercellene. Det kan føre til skrumplever eller leverkreft. 

Smittefaren fra HCV er ikke så høy, siden det bare overføres via blod. Den største smittefaren er for sprøytenarkomane som deler nåler. Personer som har fått blodoverføring før 1990, kan også bære på viruset. 

Det finnes i dag gode behandlingsmuligheter, men ingen vaksiner. 

Fugleinfluensa og ebola

Virus som smitter mennesker, kommer ofte fra dyr. Det gjelder for eksempel fugleinfluensa, ebola og SARS. 

Hepatitt C-virus (HCV) er et av verdens mest utbredte virus.

Tre prosent av befolkningen i verden, omkring 200 millioner mennesker, er smittet. 150.000 personer dør hvert år av sykdommer som skrumplever eller leverkreft. I Egypt, for eksempel, er hele 22 prosent smittet.

Smitter bare mennesker

De siste årene har det vært store fremskritt i behandlinger, men vaksiner har det vært dårlig med. Siden HCV bare smitter mennesker, er det vanskelig å bruke dyreforsøk til å utvikle vaksiner. 

Nå viser en ny dansk studie at man kanskje kan bruke hester. 

– Studien vår viser at et virus hos hester er tett beslektet med HCV, forteller forsker Troels Scheel ved The Rockefeller University. 

Scheel forteller at den nye forskningen har gitt ny forståelse av leversykdommer i hester – og et hint om hvor HCV kommer fra. Den nye studien er publisert i tidsskriftet PNAS

Gnagere og flaggermus 

HCV har antagelig smittet mennesker i flere hundre og kanskje til og med tusenvis av år. Likevel ble viruset først oppdaget i 1989, da man ble klar over at det særlig smitter gjennom blodoverføringer og blant narkomane som deler sprøyter. 

Siden den gang har forskere lett etter kilden – altså det dyret som viruset opprinnelig kommer fra. 

Det vil gi mer kunnskap om virusets utvikling i mennesker, og kanskje et dyr som kan brukes til å utvikle vaksiner. Men hittil har forskere bare funnet lignende virus hos hester, gnagere og flaggermus, uten at noen av dem er HCV. 

Virusene i gnagere og flaggermus er fjernere slektninger.

– Fascinerende studie 

Gaby van Galen er forsker ved Sektion for Medicin og Kirurgi ved Københavns Universitet og forsker på hestesykdommer. Hun synes den nye studien er svært fascinerende. 

– Forskerne bidrar med ny kunnskap om virusene som kan føre til hepatitt hos hester. Årsaken til leversykdommer i hester er ofte veldig vanskelig å bestemme, og identifikasjonen av disse virusene er et gjennombrudd innen hestemedisin. For det andre viser studien hvor tett beslektet virusene hos hester og mennesker er, sier van Galen. 

Sykdomsforløp er det samme 

Troels Scheel og kollegene hans har sekvensert DNA-et til det HCV-lignende viruset hos hester. Dermed kan de sammenligne det med HCV-viruset. Det gir kunnskap om slektskapsforholdet. 

De har også laget en nøyaktig kopi av virusets arvemateriale og sprøytet det inn i leveren på en hest. 

Formålet var å se om sykdomsforholdet minnet om det man ser hos mennesker. 

– Hvis vi skal kunne lage en vaksine, er det en fordel at dyret har et lignende sykdomsforløp. Forskningen vår viser at hester har det. Det gjør at vi kan studere immunforsvarets respons på viruset og dermed vurdere vaksinekandidater, forklarer Scheel. 

Enklere med mus 

Det er naturligvis enklere å forske på mus enn på hester. Derfor er neste skritt å studere de HCV-lignende virusene hos gnagere. 

Hvis gnagere også har et lignende sykdomsforløp, kan de gjøre nytte for seg. 

– Vi studerte hester først, siden det viruset er tettest beslektet med HCV. Men hvis sykdomsforløpet er det samme i gnagere, vil det selvfølgelig være mer opplagt å bruke dem, sier Scheel. 

Referanse:

Troels K. H. Scheel mfl.: Characterization of nonprimate hepacivirus and construction of a functional molecular clone, PNAS, DOI: 10.1073/pnas.1500265112 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS